Om Claus Fastings boksamling

Julenatt 1791 satt biskop Johan Nordahl Brun ved sengen til en dødssyk mann på det vakre lille lysstedet som vi i dag kan glede oss over der det ligger mellom Sjøfartsmuseet og Det historisk-filosofiske fakultet. Biskopen leser en salme for den syke. Da han var ferdig, ytret den syke de to ord «evig takk» det ble hans siste ord.

Denne mann som forlot det timelige med en takk, var rådmann i Bergen Claus Fasting. Bergen og bergenserne har meget å takke ham for. Allerede hans samtidige var klar over dette. Derfor ble hans begravelse på domkirkegården storartet. Han var den første som i Bergen ble hedret med et frivillig sørgefølge.

Claus Fasting var født i Bergen i 1746 og han var sønn av sogneprest til Nykirken Fredrik Fasting. I København studerte han filosofi og teologi og ble der en av hovedmennene i kretsen omkring Det Norske Selskab. her på madame Juels kaffehus la han for dagen sitt sprudlende vidd, sin vidtspennende litterære lesning, sin smak og tankegang, først og fremst formet etter fransk mønster, etter opplysningstidens ideer med Holberg og Voltaire som de store forbilder. Nest etter sin venn Wessel, var han kretsens mest spirituelle mann, en epigrammenes mester og en smaksautoritet som alle bøyet seg for. Fastings begavelse fikk klarest uttrykk, ikke i poesi og skjønnlitteratur, men i journalistikk og essayskriving i Spectator-genren.

I 1777 vendte Fasting tilbake til Bergen, der han ble boende til sin død. Her skrev han og utga i årene 1778-81 «provinzialblade», senere etterfulgt av «Provinzial-samlinger». Der er intet provinsielt ved disse skrifter. De løfter seg over det lokalbundne og virker den dag i dag både avekslende, underholdende og belærende. Han satt i meget små kår de første år i Bergen, opplevet hjertesorg, men fikk det bedre da han i 1783 ble rådmann.

Fasting elsket sin fødeby og sine medborgere. Da hans testamente ble åpnet, fant man at han hadde donert sin lille, men utsøkte boksamling «til evindelig Brug og Eiendom for det offentlige Bedste» Samlingen besto da av 590 bind bøker til en verdi av 450 rd. Fasting bestemte videre at boksamlingens forøkelse skulle skje ved innkjøp av bøker for rentene av hans efterlatte formue, efter at noen andre legatbestemmelser var blitt oppfylte. Lånene skulle ikke være gratis. Hver låner skulle betale 1 sk. i avgift pr. bok pr. uke. Fasting bestemte videre at boksamlingen skulle oppstilles i Betlehem fattigskole på Klosteret og skolens forstander skulle ha oppsyn med den og kjøpe inn passende bøker for legatmidlene. Men forstanderne viste liten interesse for samlingen, nye bøker ble ikke innkjøpt og rentebeløpet ble liggende ubrukt. I 1826 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at boksamlingen skulle overføres til Bergens Katedralskole og at utlånene skulle skje ved denne skoles bibliotekar.

Overlærer Lyder Sagen skriver følgende om boksamlingen:

«Jeg mindes endnu fra min Skolegang, hvor glad jeg og flere af mine Kamerater saae Dørene aabnes for disse Bokskabe; og det var som om Fastings Genius smilede os i møde fra Musernes Tempel; og med fornøielse betalte vi vor skilling ugentlig for laanet af en Bog.»

Den Fastingske boksamling var imidlertid en eftertraktet skatt og den ble ikke lenge i Katedralskolens varetekt. Direksjonen for Bergens Museum søkte om å få den overdratt til seg sammen med legatmidlene og det skjedde ved kongelig resolusjon i 1854. Der er tegn som tyder på at hensikten med overtagelsen var å utvide musebibliotekets plan og gjøre det til et alminnelig offentlig bibliotek for Bergen by.

Fastings bibliotek er i dag den eldste spesialsamling i Universitetsbiblioteket i Bergen. Den teller i dag ca. 1300 bind. Overbibliotekar Bakken bestemte at rentene av legatkapitalen skulle gå til innkjøp av en spesiell sort litteratur: nemlig utlendingers beretninger om sine reiser i Norge.

En tredjedel av samlingen er av naturhistorisk karakter, vesentlig botanikk og havebruk, men også noe zoologi og medisin. Fasting eiet bl.a. 20 bind Linné, litteratur han fikk bruk for da han som Sagen sier: «begyndte at opdyrke en forhen øde Strækniing nærved Byen paa den saakaldte Sydnæshoug og forvandlede hiint øde og barske Sted, der hørte til byens Tagemark og rettersted, til en vakker liden Gaard, hvor han skabte Aker og Enge, plantede Busker og Alléer». Det er det sted som eftertiden kalte Fastings Minde. Videre inneholder boksamlingen verker innen filosofi, skjønnlitteratur og estetikk. Den franske og tyske klassiske litteratur er rikt representert . Av engelsk litteratur er utvalget straks mindre. Tidstypisk for den gamle hansastad er at halvdelen av boktitlene er tyske.

Fastings boksamling er vakkert innbundet og bindenes tilstand er i dag god. Den står nummerisk oppstilt i Spesialsamlingsrommet og den har en egen hylleliste på sedler.

Det kan ikke ha vært lett for en ånd som Fastings å finne seg til rette i datidens Bergen, hvor fiskepriser hadde lettere for å fange interessen enn åndsprodukter, men heldigvis kom bøkene ham til hjelp når det ble for trangt omkring ham.