forskergruppe

Middelalderhistorie – religion og hverdagsliv

Denne forskergruppen er interessert i religionens betydning og rolle i middelaldersamfunnet i et bredt perspektiv.

Middelalderen i Norge begynte med kristningen på 1000-tallet, og varte frem til den lutherske reformasjonen i 1536.

Foto/ill.:

Thor Brødreskift, UiB

Hovedinnhold

Middelalderen var en periode der mange nye samfunnsinstitusjoner kjent fra vårt moderne samfunn vokste frem, som universitetene, byene, kirken, stat og statsadministrasjon.

Middelalderen er en periode i Europa som strekker seg fra 500 AD til 1500 AD. I Norge har middelalderen tradisjonelt vært regnet som den katolske perioden, som i alle de nordiske landene. Middelalderen begynte her med kristningen på 1000-tallet, og varte frem til den lutherske reformasjonen i 1536.

Til tross for den vanlige misoppfatningen av middelalderen som en mørk og stagnert periode, var middelalderen svært dynamisk, og en periode der mange nye samfunnsinstitusjoner kjent fra vårt moderne samfunn voks frem, for eksempel universitetene, byene, kirken, stat og statsadministrasjon og mange flere. Dette gjør middelalderen til en sentral tidsperiode, ikke bare når det gjelder studiet av middelaldersamfunnet, men også for å forstå de historiske røttene til vårt moderne samfunn. Perioden har hatt stor betydning for historisk utvikling og identitet nasjonalt og internasjonalt.

Denne forskergruppen er interessert i religionens betydning og rolle i middelaldersamfunnet i et bredt perspektiv. Tilnærmingen til gruppen vil være tverrfaglig, og vi tar sikte på å sammenligne de religiøse tradisjonene og praksisene både lokalt i Bergen, nasjonalt, men også innenfor et bredere, globalt rammeverk.

Gruppen fokuserer for eksempel på følgende temaer:

Kristning av Norge og dets manifestasjoner og virkninger på alle sider av samfunnet
Overgangen fra et hedensk til et kristent samfunn
Opprettelsen og utviklingen av kirkelig og statlig administrasjon og jurisdiksjon, og deres forhold til hverandre
De materielle sporene etter kirkens påvirkning i det norske samfunnet (bygninger, begravelser, dokumenter, alle slags gjenstander)
Middelalderens religiøsitet og hverdagsliv (donasjoner til kirker og klostre, relikvier, helgener, liturgi)
Forholdet til pavedømmet og andre kirkelige nettverk (inkl. universitetsstudenter og religiøse ordener)