Ibsen og norsk teater – Del 1: 1850–1930

Vidarforlaget gir denne presentasjonen av boken på sine nettsider:

At Henrik Ibsen er en berømt og viktig dramatiker er noe alle vet. Og at han har vært viktig for norsk teater med stykker som Peer Gynt, Et dukkehjem, Vildanden osv. er også noe de fleste norske kjenner til. Men omfanget av hvor mye Ibsens dramatikk har vært spilt og fortsatt blir spilt i Norge, er mindre kjent. Og fremfor alt er det lite kjent hvordan Ibsen har vært spilt og hvordan dramatikken har vært tolket i teateret. Hver gang et skuespill av Ibsen settes opp, blir det – på stadig nye måter – til en samtidsrelatert teaterforestilling. Teater er alltid en samtidsrelatert kunstform, også når tekstene som benyttes kommer fra fortiden. Ibsen-tradisjonen har vært en viktig tradisjonslinje i norsk teaterhistorie fra 1850-årene og frem til i dag. I denne boken, som handler om tiden frem til 1930, beskrives Ibsen-tradisjonen gjennom analyser av regi, scenografi, skuespillerkunst og samtidens mottakelse. Slik vises det hvordan Ibsens dramatikk –  som teater – på avgjørende vis har preget teaterutviklingen og teaterforståelsen i Norge. Og det vises at teateret med sine sceniske tolkninger, gjennom tiden, har utviklet dyptgående forståelser av Ibsen-dramatikkens menneskelige, politiske og åndelige innhold.