Sitkagran (Picea sitchensis)
Risiko: SVÆRT HØY
Main content
Kjennetegn: | Stort bartre med stikkende nåler |
Plantefamilie: | Furufamilien |
Opprinnelse: | Vestkysten av N-Amerika |
Vokseform: | Langlevet bartre |
Spredning: | Frø |
Bekjempe: | Hogge ned og hindre frø |
Avfallet: | Restavfall eller brennes |
Sitkagran er et stort tre som kommer fra vestkysten av Nord-Amerika. Sitkagrana finnes typisk i et relativt kjølig og fuktig klima, og finnes ofte på relativt veldrenert, surt jordsmonn.
Sitkagran er importert som produksjonsart til kystskogbruket, men er også brukt til leplantninger og noe som park- og hagetre. Første plantinger av sitkagran angis til ca. 1890 i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. I perioden 1960-75 var utplantingen av sitkagran på sitt høyeste, og det ble plantet ut nesten 25 000 dekar årlig.
Sitkagran blir frøbærende i ung alder, og sprer seg med små, lette frø tilpasset vindspredning og har større og hyppigere frøproduksjon enn vanlig gran.
Sitkagran vurderes å ha stor økologisk effekt, da de går inn i en rekke naturtyper, inkludert de rødlistete naturtypene kystlynghei og kystnedbørsmyr. Konkurranse og tilstandsendring er de viktigste mekanismene.
Les mer her: Artsdatabanken