Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

UiB-forskning kaster nytt lys over hjerneforkalking

Hjerneforkalking kan gi bevegelsesforstyrrelser og kognitiv svikt. Ny forskning fra Arnesen Lab ved UiB gir ny innsikt i hvordan disse forkalkningene oppstår.

Bildet viser en CT scan av en person med hjerneforkalkning
CT scan av pasient med hjerneforkalkning.
Photo:
Viorica Chelban.

Main content

– Forkalkninger forbindes ofte med sykdomstilstander i ledd eller blodårer, men det er faktisk også veldig vanlig i hjernen, det er bare at vi ikke har så mye kunnskap om det, sier forsker ved Institutt for biomedisin, Henriette Aksnes.

Hun og flere andre i forskningsgruppen Arnesen lab, har sett nærmere på en bestemt type hjerneforkalkning, nemlig en som heter primær familiær hjerneforkalkning (PFBC, tidligere kalt Fahrs sykdom). I denne sjeldne nevrodegenerative tilstanden inntrer økende grad av bevegelsesforstyrrelser, psykiatriske symptomer og kognitiv svikt:

– Denne tilstanden er forårsaket av patogene, altså sykdomsfremkallende genvarianter og gir spesielt alvorlig hjerneforkalkning, sier Aksnes.

Nytt gen koblet til hjerneforkalkning

PFBC kan være forårsaket av mutasjoner i ulike gener, og forskerne jobber med å finne ut av hvilke. Nå har forskningsgruppen ved UiB, gjennom et internasjonalt samarbeid, bidratt til å avdekke et nytt gen, som kan knyttes til denne sykdommen.

Arnesen Lab har ekspertise på nettopp dette genet, NAA60, blant annet gjennom doktorgrad- og postdoktor arbeidet til Henriette Aksnes.

– PFBC utgjør en veldig gunstig modell for å studere hjerneforkalkninger, forklarer hun.

Blant dem med PFBC diagnose finner man feil i ulike gener. Det var seks gener var knyttet til sykdommen før forskningsgruppens arbeid.

– Siden defekt i ulike gener gir den samme sykdommen, så peker dette ut hvilke molekylære spillere som er involvert i forkalkningsprosessen, forklarer Aksnes.

– Ved å legge til NAA60 på listen som det syvende genet som kan forårsake PFBC, og knytte dette sammen med våre tidligere arbeider, så har vi gjort et stort fremskritt mot å kunne forklare hvordan forkalkning kan utvikle seg i hjernen, fortsetter hun.

Stort internasjonalt samarbeid

Den første NAA60-PFBC familien ble identifisert ved University College London (UCL) av nevrogenetikerene Viorica Chelban og Henry Houlden.

– I løpet av de siste årene har det blitt dannet et stort internasjonalt samarbeid, organisert av Chelban ved UCL, som totalt har beskrevet seks forskjellige NAA60-mutasjoner, funnet i ti individer fra syv familier, som nå presenteres i denne artikkelen, sier Aksnes.

Teamet i Bergen bidro med sin ekspertise på NAA60-proteinet og viste at mutasjonene funnet hos disse pasientene gjør at NAA60 har redusert kapasitet til å utføre sine normale funksjoner. Dette viktige funnet ble delt med det vitenskapelige miljøet allerede sommeren 2022 på EMBO konferansen arrangert av forskningsmiljøet i Bergen.

Siden halvparten av dem som i dag har PFBC diagnose ikke har en genetisk forklaring, antas det at NAA60 kan stå bak ytterligere tilfeller. Arbeidet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

NAA60 nevropatologi - en døråpner for et nytt forskerteam

– Den nylig publiserte artikkelen presenterer den nye genkoblingen og viser at NAA60 mutasjonene forårsaker "loss of function", altså tap av NAA60 funksjon, sier Aksnes.

Tapet av funksjon viser seg i en mangel på NAA60-proteinet som vanligvis uttrykkes gjennom genet.

– Men det gjenstår fortsatt mye arbeid med å forstå de molekylære prosessene som kan forklare hvordan mangel på NAA60-proteinet leder til hjernesykdom, sier Henriette.

Hun har blitt tildelt TMF starting grant for å fortsette dette spennende arbeidet som leder for et nytt forskningsteam.

– Arbeidet vi nå skal ta fatt på vil være svært viktig for å bedre forstå hjerneforkalkninger og hvordan de er koblet til demenssykdommer, sier hun.

UiB-forskernes arbeid til denne artikkelen ble gjort med midler fra Det europeiske forskningsrådet, Norges forskningsråd og Meltzerfondet.

Lenke til forskningsartikkelen: https://www.nature.com/articles/s41467-024-46354-0