Home
UiB Sustainability

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Ny solcelleløsning produserer grønn energi for Juridisk fakultet

Rekke på rekke av små solcellepaneler på hvitt underlag står oppstilt på taket av Dragefjellet skole. Der skal de bidra til lavere energikostnader og bedre energieffektivitet på et bygg som man tidligere trodde ikke var egnet for solceller.

Solcelleparken på taket av Jus-bygget er svært effektiv, på tross av mindre paneler.
Solcelleparken på taket av Jus-bygget er svært effektiv, på tross av mindre paneler.
Photo:
Sigmund Grønlie Bolme

Main content

De 164 små vertikale panelene kan gi inntrykket av at taket på Jusbygget er blitt en miniversjon av en solcellepark, men effekten fra de nye panelene er god, med en peak-effekt på 32,8 KWp. Den store fordelen er likevel at de dobbeltsidige panelene er en brøkdel av vekten til vanlige paneler, og gjør det mulig å montere solceller på tak som i utgangspunktet ikke har den nødvendige bæreevnen.

Ekstra refleksjon

Overingeniør Steinar Sundberg ved Eiendomsavdelingen, forteller at dette systemet så langt er lite brukt i Norge, på tross av god effekt.

– Panelløsningen er et relativt nytt produkt som ikke har tatt helt av enda. Det er egentlig utviklet for grønne tak, men passer også fint på et flatt tak med begrenset bæreevne. Virkningsgraden på panelene er som vanlige solcellepaneler, men de har vesentlig mindre overflate og en ytelse på 200Wp, mot normalt 400-450Wp på et vanlig solcellepanel.

– For å øke yteevnen har vi i tillegg lagt på hvit tekking fra Isola, som Sissel Smørdal her hos oss fant frem til. Det blir spennende å se hvor mye den ekstra refleksjonen fra takflaten gir i form av egenprodusert kortreist strøm, sier Sundberg.

Ved siden av mindre vekt, er de små panelene også mye enklere å håndtere. Tidligere har planer om rehabilitering av bygg kunnet stoppe montering av solceller midlertidig, men det nye systemet gjør at man også kan sette opp anlegg på bygg som snart skal renoveres.

 – Vi skal ha det samme systemet på Allègaten 66, da anlegget er enkelt å demontere og flytte hvis vi skal rive eller rehabilitere bygget, sier Sundberg.

Mange bygg gjenstår

Til nå er det montert litt over 6 000 paneler på UiB, blant annet på HF-biblioteket, Studentsenteret, Alrek og Marineholmen. Kanskje overraskende er det ikke et av de store kjente byggene på campus som står for størst kraftproduksjon. Den befinner seg et sted få ansatte og studenter vanligvis oppholder seg. Med ca. 600 paneler er solcelleanlegget på den biologiske stasjonen på Espegrend det største og mest-produserende anlegget på UiB, forteller Sundberg.

Til sammen skal rundt 11 000 solcellepaneler settes opp på tak over hele campus, og den samlede produksjonen fra disse vil være ca. 2-3 GW i året.

– Vi holder ennå på med utbygging av systemer, og jobber nå med de siste store byggene, disse vil romme de siste 4-5000 panelene vi har planlagt. For øyeblikket er det bygging på SV-bygget og Fosswinckelsgate 14, deretter skal vi videre til Allégaten 66, Thormøhlensgate 55, Armauer Hansens hus og HF-bygget.

– Det som gjenstår etter dette, er Fysikkbygget og Realfagbygget som skal rehabiliteres først. Statsbygg har også lovet å montere solceller på KMD når de skal bytte taktekking der. Når det gjelder mindre bygg skal vi ta en vurdering om vi skal gå løs på dem, eller gjøre andre tiltak, når kontrakten med dagens leverandør går ut høsten 2025, sier Sundberg.