Misteltein

Tradisjonen med å henge opp kvister av misteltein i dørkarmen til jul har vi importert fra England. I følge tradisjonen er det lov for en mann å kysse en hvilken som helst kvinne som skulle finne på å stå under mistelteinen i julen. Tradisjonen går tilbake til gamle juleblot og fruktbarhets riter der den vintergrønne busken skulle gi menneskene lykke og gjøre folk og fe fruktbare i det neste året.

I norrøn mytologi spiller også mistelteinen en rolle, om enn på litt annen måte. En av de viktge innbyggerne i Åsgard var den gode Balder, sønn av Odin og Frigg. For å gjøre ham udødelig, fikk Frigg alle planter, trær og metaller til å avlegge løfte på ikke å skade Balder. Hun trodde hun hadde fått løfte fra alle, men overså mistelteinen, som vokser høyt oppe i eiketreet og ikke på bakken, som andre planter. Den onde Loke fikk rede på dette og lagde en pil av misteltein som han ga til Hod, Balders blinde bror. Loke foreslo så at Hod skulle skyte Balder for moro skyld. Gudene hadde moro av å bruke våpen på Balder, siden de visste at ingenting kunne såre ham. Men da Hod skjøt med mistelteinen, gjennomboret den Balder, og han falt død om.

Myten om Balder viser både til mistelteinens spesielle økologi, den er en halvsnylter som hos oss særlig vokser på treslag som lind, lønn, poppel, rogn og frukttrær. Lenger sør i Vest-Europa finnes den også på andre treslag, deriblant eik. For den som kjenner den vintergrønne mistelteinen, hvis greiner deler seg regelmessig i to sidegreiner med korte ledd, er det tydelig at myten om Balder også rommer trolldom, for hvordan skulle vel ellers Loka kunne lage en dødelig pil av noe så krokete som en misteltein? 

Mistelteinplanten er grønn året rundt og trekker sin næring fra vertsplanten. Den er derfor regnet som en skadegjører i frukthager og kastanjelunder i Sør-og Mellom-Europa. Hos oss er den sjelden og fredet. Den var inntil nylig bare kjent naturlig i et lite område i Oslofjorden, men er nåå nylig funnet tilsynelatende vill i Sandviken, Bergen. Misteltein er enkjønnet, det vil si at noen individer har hannblomster, andre har hunnblomster. Hunnplantene får hvite, gjennomsiktige bærfrukter som kan minne om rips. I stedet for frø, ligger de små kimplantene (embryoer) nakne i «fruktkjøttet» som er fullt av seigt slim. Når fugl eter fruktene vil slimet beskytte kimplantene gjennom tarmen, og når de kommer ut med fugleskiten, vil slimet sørge for at småplantene limes til underlaget der skiten lander, som for eksempel kvister og stammer på trær der fuglene sitter etter endt måltid. Slik kan mistelteinen spre seg fra tre til tre.

Tekst: Per H. Salvesen.