Julekaktus og Novemberkaktus

Julekaktus og novemberkaktus hører til slekten Schlumbergera som omfatter en håndfull arter i kystfjellene omkring Rio Janeiro i Brazil, der de vokser rett på berget eller som epifytter i trekronene i skogene. De er busker med gaffelgreinet, leddet stamme og praktfulle blomster tilpasset pollinering av kolibri. Siden de greier seg uten mye vann og stell og blomstrer i kort dag, ble de populære som stueplanter etter at de ble kjent her nord mot slutten av 1800-tallet. Plantene kan bli svært gamle også i kultur, og vi har hørt på julekaktus som er mer enn hundre år gamle. 

Dagens mylder av former er utviklet fra krysninger mellom de to artene Schlumbergera truncata og S. russeliana. Julekaktus har gjerne trekk fra den første arten: blomstene er litt skjeve med skrå åpning og bæres mer eller mindre horisontalt, mens stammeleddene har tydellige tenner i kanten. Novemberkaktus har symmetriske blomster som henger ned og stammeledd med få og avrundete tenner, slik vi finner hos den andre arten. Navnet S. ×buckleyi ble opprinnelig gitt til krysningsplanter mellom S. truncata og S. russeliana laget i England av W. Buckley i 1852. Navnet brukes nå mest om novemberkaktus («Buckleyi-gruppen»), mens julekaktusvariantene samles i «Truncata-gruppen».  

Tekst: Per H. Salvesen.