Valnøtt

Valnøtt finnes opprinnelig vill fra Vest-Kina til Tyrkia og et lite område på Balkan, med store, nesten rene skoger i Sentralasia. Allerede i oldtiden ble den innført til store deler av Sør-Europa og resten av Kina, og romerne brakte den med til Nord- og Vest-Europa og til Nord-Afrika. På 1600-tallet kom den med britene til Nord-Amerika, og i nyere til S-Amerika, New-Zealand og Australia. I dag produseres mest valnøtter i Kina, fulgt av USA, Iran og Sørøst-Europa.

Valnøtt-treet er et vakkert tre som er mye plantet i parker, og veden er ettertraktet til finere snekkerier for sin vakre tegninger og fargespill. Men det meste dyrkes for valnøtter. Også i Norge har den vært dyrket i hundrevis av år, og på steder med særlig gunstig klima, kan man høste modne frukter år om annet. I de beste fruktdistriktene i Sør-Norge har det til og med vært høstet valnøtter for salg.

«Nøtten» vi kjøper til jul er kjernen i en steinfrukt. På treet er fruktskallet som kart først saftig grønt og smaker utrolig beiskt. Når fruktene modnes, faller de ned på bakken og skallet råtner snart, slik at de karakteristiske steinkjernene kommer til syne. Gnagere og fugl – og mennesker – samler dem begjærlig. Det harde skallet kan lett knekkes eller deles i to slik at frøet kan plukkes ut. Her er embryoet lite og knapt utviklet enda, og det vi spiser er endospermen, frøets opplagsnæring. I motsetning til mandler og hasselnøtter inneholder den svært mye fler-umettet fett og er den beste vegetabilske kilde til omega-3.

Tekst: Per H. Salvesen.