Masterkull med ambisjoner

Eksamen

En lettere nervøs gjeng masterstudenter står utenfor konferanserommet i tredje etasje, Bygg for biologiske basalfag. Vårens siste kandidat på masterprogrammet i humanbiologiske fag, Maria Tveitarås (27), skal snart komme ut fra sensorenes domstol og annonsere karakteren sin. Spennende minutter med forventningsfullt småprat tikker av gårde før dørene åpner seg og Tveitarås kommer ut. - Det ble en B, sier hun med et trøtt smil, og får glade bifall og klemmer fra medstudentene. Løpet er over. Målet er nådd.

Suksesskullet

Vårens masterstudenter i humanbiologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet er eksepsjonelle: samtlige har levert oppgave og avlagt eksamen på normert tid. Dette er ikke vanlig kost, for en mastergrad er en lang og krevende prosess hvor mye kan forandres underveis. I følge UiBs utdanningsmelding for 2009 var andelen masterstudenter som fullførte på normert tid i Bergen omkring 44 %, en andel som er noe høyere enn Universitetet i Oslo, men litt lavere enn NTNU. I tillegg var andelen masterstudenter som droppet ut av graden ved MOF ca. 4 %. Omkring 50 % av studentene fullfører altså ikke på normert tid.  Men årets avgangskull på humanbiologiske fag scorer altså full pott på gjennomstrømningstiden. Vi tok en prat med Tveiterås om akkurat dette.

Er det godt å være ferdig?

- Enormt deilig! Det har vært noen utrolig slitsomme og intense uker, og i det siste er det kun det å bli ferdig som egentlig har holdt motivasjonen min oppe.

Men du har jo ikke bare blitt ferdig – resultatet har også blitt bra, og det er du ikke alene om. Hva tror du er grunnen til at akkurat dette kullet har utmerket seg?

- Jeg tror mye av grunnen er at vi har hatt ett bevisst forhold til å være en gruppe, ett kull. Vi har ikke bare tilbrakt mye tid på universitetet sammen, men også funnet på aktiviteter på fritiden. Det har gjort oss sammensveiset, og sikkert bidratt til at alle har følt at de har vært en del av det samme prosjektet. Når man skriver på en masteroppgave er det lett for at man kommer litt i sin egen verden.

Vil du si at studieløpet på mastergraden er for individualistisk, for ensomt?

- Mulig at det er litt vanskelig å unngå i en del tilfeller, vi skal jo trene på forskertilværelsen som tross alt også er preget av ens eget prosjekt. Jeg for min del kunne godt ha tenkt meg et litt strammere faglig opplegg, med mer gruppeorienterte aktiviteter. Vi er ikke så mange på studiet, så da blir samhold veldig viktig. Men heldigvis har vi, som jeg har nevnt, ordnet dette bra for oss selv.

Er det andre ting du tror kan ha virket inn på resultatene til vårens masterkull?

- Tror vel generelt at vi har vært ganske ambisiøse hele gjengen, og fått mye energi fra hverandre. Igjen dette med samhold: det er lettere å ”falle av” hvis man føler man er alene med arbeidet sitt. Dessuten tror jeg vi har vært heldige med veiledningssituasjonene våre; jeg har hørt veldig mange gode tilbakemeldinger fra de andre, enten man har fått veiledning ved Institutt for biomedisin, Institutt for indremedisin eller Gades institutt. Jeg har også vært svært fornøyd med veiledningen min. 

Sosial styrke

Vi gratulerer Maria med sin ferske akademiske grad, og konkluderer med at det virker som om kombinasjonen av sosial tilhørlighet og faglige ambisjoner har vært det utslagsgivende for denne vårens eksepsjonelle masterkull. Dette er helt i tråd med funnene i NIFU-STEPs rapport ”Finnes det en ”universalmedisin mot frafall?”, (2008) hvor faglig-sosial integrering trekkes frem som en helt avgjørende faktor for studiegjennomføring.