Hjem
Endokrin medisin
Forskning

Autoimmun Polyendokrint Syndrome type 1 (APS 1)

Hovedinnhold

T cellene er sentrale i den cellemedierte delen av immunforsvaret vårt. De bærer reseptorer (overflatemolekyler) som gjenkjenner fremmede patogener som kommer inn i kroppen vår. Det er veldig viktig at T cellene klarer å skille mellom det som er kroppens egne organer og vev, og det som er fremmed, som bakterier og virus, og kun setter i gang en immunreaksjon mot det som er fremmed; dette kalles immunologisk toleranse. Immunologisk toleranse utvikles i modningen av T celler i tymus. Tymus er et organ som ligger rett over hjertet, bak brystbeinet, og her lærer T cellene forskjell på eget og fremmed.

Autoimmun regulator (AIRE) er en transkripsjonsfaktor som primært uttrykkes i tymus. Her skrur AIRE på uttrykket av proteiner som vanligvis kun utrykkes i andre organer slik at disse blir vist frem til T celler under utvikling (Figur 1A). For eksempel skrur AIRE på genuttrykket av insulin, og T celler som har reseptorer som gjenkjenner insulin vil dø. På denne måten vil kun T celler som ikke gjenkjenner «selv» bli sluppet ut av tymus. Uten AIRE, vil disse organspesifikke proteinene som insulin ikke uttrykkes og T-celler som reagerer mot disse vil slippes ut i sirkulasjon og de vil aktiviseres og angripe organene, bukspyttkjertelen for insulin, og man vil utvikle autoimmunitet (Figur 1B).

 

AIREs funksjon i thymus

Figur 1. Ved vanlig immuntoleranse, er den autoimmune regulatoren AIRE utrykt i medullære thymiske epitelial celler (mTec). Aire øker uttrykket av vevs-spesifikke antigen som presenteres på celleoverflaten. Autoreaktive T-eller som kan binde disse selv-proteinene dør enten ved apoptose eller blir FoxP3 uttrykkende immundempende regulatoriske T-celler. Når Aire mangler, vil ikke vevspesifikke antigener presenteres på utsiden av mTec og autoreaktive T-celler kan rømme fra tymus og ut i blodet og perfiere lymfen hvor de kan forårsake autoimmune reaksjoner og APS-1.

Foto/ill.:
New England Journal of Medicine

Når AIRE er ødelagt på grunn av mutasjoner i genet som koder for AIRE utvikler man autoimmun polyendokrint syndrom type I (APS-1). Dette er en alvorlig sykdom som ubehandlet kan føre til sykelighet og tidlig død. Syndromet manifesterer seg vanligvis med kronisk sopp i løpet av første leveår, etterfulgt av autoimmun binyrebarkssvikt og hypoparatyroidisme, og pasientene utvikler vanligvis en rekke ulike autoimmune sykdommer i tillegg til de tre hovedmanifestasjonene (Figur 2). To av disse tre manifestasjonene er grunnlag for klinisk diagnose. Dette er også en unik autoimmun sykdom der mutasjoner i ett enkelt gen fører til autoimmun sykdom. Studier av AIRE og APS-1 har gitt oss essensiell innsikt i prinsippene for etablering av immunologisk toleranse i tymus og hvordan denne kan brytes og lede til autoimmun sykdom. Vårt nasjonale register, Register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS), utgjør et av verdens største samlinger av biologisk materiale fra pasienter med APS-1.

Symptomer ved APS-1

Figur 2. De viktigste manifestasjonene av autoimmun polyendokrint sydndom 1 (APS-1) og andre lignende polyendokrine syndromer

Foto/ill.:
New England Journal of Medicine