Et digitalt hjem for norske kulturskatter

-Vi er utrolig stolte over SAMLA og hvordan viktige kilder til den mangfoldige kulturhistorien i Norge er blitt tilgjengelig og søkbar, sier Kyrre Kverndokk entusiastisk.

En million digitale folkeminner

Kyrre Kverndokk er folklorist og professor ved Universitetet i Bergen. Sammen med med Hans-Jakob Ågotnes har han ledet arbeidet med å utvikle det nye digitale tradisjonsarkivet. Innholdet er hentet fra Norsk Folkeminnesamling, Norsk etnologisk gransking og Etno-folkloristisk arkiv. SAMLA inneholder om lag 350 000 manuskriptsider og rundt en million opptegnelser av folkeminner. Det gjør SAMLA.no til et av verdens største digitale tradisjonsarkiv.

Asbjørnsen og Moes eventyroppskrifter

-I arkivet finner vi kulturskatter som originaloppskriftene til Asbjørnsen og Moes eventyr, de fleste opptegnelsene av middelalderballader i Norge og dokumentasjon av sagn og folketro, forteller Kverndokk.

Kulturhistoriske kilder er en viktig inspirasjon i mange yrker. Forfattere og musikere er blant de flittige brukerne av materialet fra samlingene, ifølge Kverndokk.

-Som noen kanskje husker var Gåte sitt bidrag til Melodi Grand Prix basert på en middelalderballade. Denne balladen har vi mange varianter av i SAMLA, forteller Kverndokk.

• Les mer om hvordan Gåte lot seg inspirere av middelalderballaden Møy i Ulveham

Rikholdig inspirasjonsunivers 

Forfatter Ruth Lillegraven er også blant dem som henter inspirasjon fra det nye digitale tradisjonsarkivet.

-For meg som forfattar er det både nyttig og artig med denne basen. Eg likar så godt at eg kan sitje heime i mitt eige hus og ha tilgang til ei slik rikhaldig og variert skattkiste. Eg kan finne konkrete ting som ein er på jakt etter som research til eit eller anna - eller eg kan berre "kikke litt" og finne inspirasjon til noko heilt nytt. Her finn eg materiale eg aldri ville visst om eller hatt tilgang til utan dette arkivet, sier Ruth Lillegraven. 

SAMLA.no inneholder et univers av folkediktning, magi og forestillinger om underjordiske vesener som hulderfolk. I arkivet finner vi også dokumentasjon av tradisjonelt jordbruk, mat- og ølbryggingstradisjoner, værtegn, tradisjoner rundt graviditet og fødsler, holdninger til husdyr, forestillinger om ville dyr, plantetradisjoner og mye mer.

Den store nasjonale dugnaden

Innsamlingen av folkeminner foregikk over hele landet på 1800- og 1900-tallet. Samlerne som inngikk i den nasjonale dugnaden hadde ulike motivasjoner for å delta, forteller Kverndokk.

- Da Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe startet sitt arbeid med å samle folkeeventyr på 1830-tallet bunnet det i et ønske om å bevare den nasjonale kulturen. Snart fulgte lokale samlere etter. De var drevet av et ønske om å dokumentere og bevare den lokale kulturen, forteller Kverndokk.

Og legger til at det også fantes en tredje motivasjon. Drivkraften var hverken nasjonalistisk eller lokalpatriotisk, men tvert imot internasjonalt orientert.  Med et samlet digitalt arkiv er det nå mulig å studere fortellinger, trosforestillinger og kulturelle praksiser på tvers av de fysiske arkivene. Et slikt fellesarkiv gir også et svært godt grunnlag for sammenligning med folkeminner fra andre land. Dermed kan man gjøre undersøkelser som kan avdekke variasjoner og mønstre over store områder, sier Kverndokk.

Kulturmønstre på tvers av tid og rom

-Folkeminnene kjenner ikke landegrenser, og folkeminneforskerne var interessert i å sammenligne fortellinger og skikker på tvers av landegrensene. På tidlig 1900-tall var motivasjonen å dokumentere kulturuttrykk som kunne brukes til å forstå den menneskelige væren og opprinnelse.

Folkeminneforskeren Reidar Th Christiansen var en av dem. I en veileder for innsamling av fokleminner fra 1925 skrev han at folkeminnene var "en vei tilbake til det store almenne grundlag, hvorfra til syvende og sidst al menneskelig kultur er grodd frem."

Kverndokk forteller at ideen var å samle inn store mengder folkeminner som kunne brukes til større internasjonale komparative studier for å undersøke kulturmønstre på tvers av tid og rom.

-Det er mye takket være denne ambisjonen at vi nå sitter med disse rike samlingene av kulturskatter, sier Kverndokk. Han er selv er spesielt glad i samlingene etter Isak Saba.

- Saba er kjent som Norges første samiske stortingsrepresentant, men han var også en viktig folkeminnesamler. Tidlig på 1900-tallet, samlet han inn skoltesamiske fortellinger og sanger. Dette materialet gir et unikt innblikk i en kultur på tvers av grensene mellom Norge, Russland og Finland, og er nok den viktigste dokumentasjonen av eldre skoltesamisk immateriell kulturarv, sier Kverndokk.

Vil utvide med flere samlinger

Det nye tradisjonsarkivet er til stor nytte for forskere, lokalhistorikere og slektsgranskere.

-SAMLA er verdifullt for alle som interesser seg for folkeminner og kulturhistorie, men det er viktig å fremheve at arkivet først er en viktig infrastruktur for forskere som er opptatt av kulturhistorisk materiale. Det gjelder språkforskere, navnegranskere, historikere og kulturforskere. Men samlingene har også appell til forskere utenfor humaniora. Forskere i fag som biologi og farmasi har også brukt kildematerialet fra SAMLA.

Han håper at SAMLA på sikt også kan inkludere andre kulturhistoriske samlinger.

- Vi ønsker å utvide SAMLA med innhold fra barnekultur, sjømannskultur, arbeiderkultur, skeive livsminner og mer samisk og kvensk kultur. Det vil gi SAMLA et bredere og mer komplett spekter av kulturuttrykk og samtidig gi en bedre gjenspeiling av det kulturelle mangfoldet i Norge.