Opplæringsdelen

Ph.d.-kandidater ved det humanistiske fakultet med oppstart etter 20.06.2023 skal ta 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk, i form av kurset VITHF900.

• VITHF900

Kandidater med opptak før 20.06.2023 har i en overgangsperiode mulighet til å gjennomføre den obligatoriske delen av opplæringsdelen etter gammel ordning (se overgangsordning til høyre). Gammel ordning innebærer at man kan velge å ta 5 eller 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk. Dette oppnår man ved ta VITHF905 (5 studiepoeng), og eventuelt bygge på med VITHF910 (5 studiepoeng), eller ved å ta VITHF900 (10 studiepoeng). 

• VITHF905 - Siste undervisningssemester 2024 vår - Siste vurderingssemester 2025 høst
• VITHF910 - Siste undervisningssemester 2025 høst - Siste vurderingssemester 2025 høst

Det faglige ansvaret for alle disse kursene ligger ved SVT - Senter for vitenskapsteori.

Det er mulig å søke om innpassing (forhåndsgodkjenning) av andre kurs med tilsvarende læringsutbytte. 

Dette introduksjonskurset er obligatorisk for alle ph.d.-kandidater ved Det humanistiske fakultet.

• Informasjon om PHDOF903 er bare tilgjengelig på engelsk

Kurset gir 5 studiepoeng og fakultetet ønsker at alle kandidater skal benytte seg av dette kurset, blant annet fordi det gir en felles faglig arena for alle fakultetets kandidater. Det er likevel mulig å søke om forhåndsgodkjenning av eksterne kurs til erstatning for fakultetets eget kurs etter vilkår som er nærmere beskrevet i fakultetets program.

Kandidater som følger gammel ordning, med 5 sp i vitenskapsteori og etikk (VITHF905) og 10 sp i overførbare ferdigheter, må i tillegg til PHDOF903 søke om å få godkjent 5 sp i form av eksterne kurs. Ansvaret for å finne aktuelle kurs i regi av ekstere kursholdere ligger hos kandidat, veileder og grunnenhet.

For å unngå eventuelle komplikasjoner som kan oppstå på grunn av manglende tilgang på eksterne kurs anbefaler fakultetet at VITHF905 suppleres med VITHF910 innen høsten 2025 som er siste frist for å få dette kurset godkjent.

Den kandidatspesifikke opplæringsdelen skal sikre at kandidatene oppfyller forskriftens krav til opplæringsdelen, utover innholdet som allerede er dekket av de obligatoriske emnene.

Den kandidatspesifikke opplæringsdelen skal derfor dekke følgende (jf. forskriftens § 2-2): 

• faglig metode og teori som gir dybde og bredde i eget fag 
• trening i formidling av vitenskapelig arbeid

Grunnenhetene har ansvaret for at den kandidatspesifikke opplæringsdelen bidrar til at forskriftens krav innfris. Dette skal sikres både gjennom kandidatens plan for opplæringsdelen og eventuell oppfølgning i fremdriftsrapportering og midtveisevaluering.

Studiepoenggivende aktiviteter kan inkludere:

• Ph.d.-emner og -kurs i regi av UiB, forskerskoler eller andre akkrediterte institusjoner
• Deltakelse med innlegg på konferanser og seminarer
• Redskapsemner og -kurs med særlig relevans for avhandlingsarbeidet (Ved godkjenning av emner fra lavere nivå skal poengreduksjon vurderes.)
• Formidlingsarbeid

Retningslinjer for godkjenning av opplæringsdelen

Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres inn. All aktivitet må være tilstrekkelig dokumentert. Krav til dokumentasjon finner du under egen fane på denne siden. Opplæringsdelen må være godkjent i sin helhet før kandidaten kan søke om innlevering. Mangelfull dokumentasjon kan medføre forsinkelse i innleveringen.

Ph.d.-kurs som organiseres ved UiB vil ofte være forhåndsgodkjent, og resultatet registreres automatisk på kandidaten idet kurset er fullført.

For å få andre aktiviteter godkjent og registrert som studiepoeng (gjelder også kurs ved UiB som ikke er forhåndsgodkjente til å inngå i opplæringdelen) brukes skjemaet «Stadfesting på del av opplæringsdelen». Skjemaet må signeres av veileder og forskningskoordinator ved instituttet. Signert skjema og dokumentasjon leveres til kontaktperson for forskerutdanning i instituttadministrasjonen for kontroll av dokumentasjon. Etter kontroll registrerer kontaktpersonen studiepoengene i FS, før protokollen oversendes til fakultetet for arkivering. Det finnes en egen administrativ rutine for dette arbeidet.

For kurs/aktiviteter der det ikke er forhåndsberegnet studiepoeng skal beregning av uttelling foretas av veileder og godkjennes av instituttets forskningskoordinator. 1 studiepoeng (1 ECTS) tilsvarer 26 ⅔ arbeidstimer. Dette gjelder for alle tre syklusene (bachelor, master og ph.d.). I tillegg skal det tas hensyn til fagets egenart,  samt nivå og krav om forkunnskaper når arbeidsomfang skal beregnes.

Når kandidaten har fått godkjent 30 studiepoeng i sin opplæringsdel, som vil være synlig i Studentweb, skal opplæringsdelen godkjennes i sin helhet.  Det er veileder og forskningskoordinator som foretar denne godkjenningen på eget skjema: "Endelig godkjenning av gjennomført opplæringsdel". Signert skjema leveres til kontaktperson for forskerutdanning i instituttadministrasjonen, som sender det til fakultetet sammen med en utskrift som viser hvordan opplæringdelen er registrert i den administrative databasen (FS-rapport 727.001).

Endelig godkjenning av gjennomført opplæringsdel skal normalt være på plass 6 måneder før det søkes om innlevering av doktorgradsarbeid.

Hovedprinsippet for tildeling av studiepoeng ved deltagelse på konferanser tar også utgangspunkt i regelen om at 1 studiepoeng (1 ECTS) tilsvarer 26 ⅔ arbeidstimer. På grunnlag av dette er et etablert en praksis der det kan gis inntil 3 studiepoeng for deltagelse på en større, helst internasjonal konferanse med innlegg. Det er også rom for å gi inntil 1 studiepong for deltagelse på tilsvarende uten innlegg, dersom programmet er av særlig relevans for kandidatens eget prosjekt.

Forsker Grand Prix
Deltagelse i Forsker Grand Prix kan krediteres med inntil 2 studiepoeng (ECTS). Dette ble bestemt av fakultets programstyre på møte 2020-06-10.

For å få en aktivitet godkjent som en del av opplæringsdelen må man først dokumentere produksjon og/eller tilstedeværelse under et arrangement. Deretter må veileder og institutt godkjenne at arrangementet/produksjonen skal inngå i opplæringsdelen, og hvor mange studiepoeng som skal tildeles.

Opplæringsdelen i forskerutdanningen er på totalt 30 studiepoeng, og 15 av disse er obligatoriske. De obligatoriske studiepoengene skal fordeles mellom vitskapsteori/etikk og overførbare ferdigheter med minimum 5 studiepoeng innenfor hver kategori. De 15 resterende studiepoengene bestemmes av kanidaten selv i samarbeid med veileder, men innenfor rammer som er bestemt fakultetets ph.d.-program. Normalt skal det ikke inngå mer enn 30 studiepoeng i opplæringsdelen, og instituttet skal ikke godkjenne flere studiepoeng enn det som er nødvendig. 

Fra andre læresteder: Studiepoeng som er avlagt ved andre læresteder i Norge eller utlandet, skal være dokumentert med karakterutskrift (Norge) eller kursbevis fra det aktuelle lærestedet. Dokumentasjonen skal være på engelsk eller norsk.

Kurs, konferansar og seminar: For å dokumentere kurs, konferanser, seminar og lignende der arrangøren ikke gir studiepoeng, må man legge frem bevis for deltagelse. Dette skal være et kurs-, konferanse- eller seminarbevis der følgende informasjon skal være med:

1. Arrangørens brevhode
2. Deltagerens navn
3. Arrangementets navn, dato og varighet
4. Tittel på eventuelt innlegg
5. Arrangørens underskrift
6. Institusjonens stempel (hvis aktulet)

Det understrekes at program alene ikke regnes som tilstrekkelig dokumentasjon.

Foredrag, artikler, og annen populærvitskap: Skriftlig materiale må man dokumentere på en slik måte at det er tydelig når og hvordan det ble publisert, som for eksempel en avisside, et helt tidsskrift osv. Dersom det gjelder innlegg på fjernsyn eller i radio, kan veileder bekrefte at dette fant sted. Foredrag må dokumenteres av arrangøren.