Hjem
Kriser

Tiltak

Hovedinnhold

Det følgende er et utvalg av de vanligste metodene for å forebygge og behandle krise og traumereaksjoner, metoder som er i utstrakt bruk og som har vist seg virksomme for mange mennesker etter traumer (Brewin, 2001; Dyregrov, 2002a). Det vil selvfølgelig være en faglig vurdering hvem som skal ta ansvaret for hvilke metoder i kommunene. Noen metoder som debriefing, kognitiv atferdsterapi, teknikker for å redusere invaderende sanseinntrykk, og sorgterapi vil kreve spesifikk opplæring og trening for å kunne bli gjennomført på en virksom måte. Slik behandling vil i deler av landet bare kunne tilbys av spesialisthelsetjenesten. For øvrig vil det kreves erfaring, kunnskap og trygghet å skulle gi støtte til mennesker i en krisesituasjon. Som en viktig form for kollektive hjelpetiltak etter katastrofer, presenteres til slutt pårørende / etterlattesamlinger. 

1. FOREBYGGENDE OG LINDRENDE METODER

Dette er metoder som har til hensikt å redusere opplevelse av kaos og kontrolltap og forebygge utviklingen av psykososiale senskader. Se også: www.krisepsykologi.no Temasider, og Dyregrov, A. (2003b). Early Intervention Following Trauma, FORUM, 8, 2, 8-22.


 

2. DIREKTE BEHANDLING AV PSYKISKE KOMPLIKASJONER

3. PÅRØRENDE / ETTERLATTESAMLINGER

Det er få forskningsrapporter over oppfølging av pårørende-/etterlattesamlinger etter katastrofer. Dette henger sammen med at det er liten tradisjon for kollektive samlinger for etterlatte utover akuttsituasjonen. Dyregrov og Straume (2003) har presentert en gjennomgang av kollektiv oppfølging internasjonalt og samtidig beskrevet modellen vi har fulgt ved oppfølgingen av etterlatte etter ulike transportulykker. I det vesentligste er det følgende hentet fra deres fremstilling. Denne modellen er også benyttet etter flere store ulykker i Finland de siste årene.

Kollektiv oppfølging av etterlatte etter katastrofer utnytter ressursene i fellesskapet og avlaster således det lokale hjelpeapparatet. Det kollektive formatet (helgesamlinger) gir en mulighet til å nå mange, samtidig med en psykoedukativ og problemløsende tilnærming med fokus på mestring av spesifikke vansker, samt å formidle viktig informasjon som de etterlatte etterspør. En slik modell er ikke ment å skulle erstatte nettverksstøtte eller det lokale hjelpeapparat, men er et viktig supplement til allerede eksisterende støtte og hjelp i lokalmiljøet etter katastrofer. Ved SfK har en også benyttet en lignende modell med helgesamlinger for oppfølging av foreldre som har mistet barn. Foreldre som deltok, viste en klar nedgang i posttraumatiske ettervirkninger etter deltakelse i samlingene (Dyregrov, Mortensen & Dyregrov, 2003). Arbeidet med etterlatte under helgesamlingene er faglig forankret i det langvarige kliniske arbeidet på sorgområdet og i forskningsrapporter om sorgens langsiktige konsekvenser (se Dyregrov, 2003a for en gjennomgang). Det følgende forslag til kollektiv oppfølging av etterlatte baserer seg på mange års erfaring med sorggrupper for voksne og barn, individuell oppfølging etter ulike typer dødsfall og helgesamlinger etter katastrofer.

Tilbud om felles samlinger over 3 helger gjennom det første året med:

  • Plenumsundervisning

  • Gruppesamtaler

  • Informasjon/orientering

  • Ritualer

Det er viktig at antall samlinger og lengden på oppfølgingen er gjort kjent for de etterlatte før første samling. og at dato for neste samling legges frem på den aktuelle samling. Før samlingene mottar den enkelte familie/etterlatte brev der form og innhold presenteres. Før de to siste samlingene bør de etterlatte gis mulighet til å uttale seg om tema de har behov for skal bli tatt opp på samlingen, eller forslag til organisasjoner eller institusjoner de ønsker skal delta for å informere/orientere eller svare på eventuelle spørsmål.