Ordbokprosjekta ønskjer studentar på ulike nivå velkomne til å forske på ord og ordbøker. Innanfor leksikologien og leksikografien kan ein velje mange retningar, som grammatikk, semantikk, pragmatikk, etymologi, uttale, sosiale og geografiske tilhøve, forholdet mellom norm og språkbruk, importord/avløysarord/norvagisering, lemmautval, fraseologi, ordbokbrukarundersøkingar, korpuslingvistikk med meir.
Revisjonsprosjektet og NO-AH er interesserte i systematiske undersøkingar av Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok og vurderingar av kva som ville gjort dei betre. Dessutan ønskjer vi meir kunnskap om ordbokbrukarane og kva nytte dei har av ordbøkene, t.d. bruken av ordbøkene i skuleverket, av personar med norsk som andrespråk eller andre grupper.
Ordbokprosjekta og Språksamlingane har eit rikhaldig kjeldemateriale å by på, og vi samarbeider tett med infrastrukturprosjekt som Clarino. Om du er student ved UiB, skjer rettleiing som regel i samarbeid med forskarar ved nordisk språkvitskap og allmenn lingvistikk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE). Andre studentar må ordne med rettleiing ved sine heimeinstitusjonar. Ta kontakt på e-post med Margunn Rauset (hovudredaktør i Revisjonsprosjektet) eller Gyri Smørdal Losnegaard (hovudredaktør i NO-AH) om du har spørsmål.
Konkretisering av tenkjelege prosjekt knytt til Revisjonsprosjektet
Med utgangspunkt i Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vi samla ein del døme på konkrete oppgåvetema.
- Revisjonsprosjektet ønskjer at Bokmålsordboka og Nynorskordboka skal vere gode ressursar også for brukarar som har andre språk enn norsk som førstespråk. Kva (særskilte) behov har desse brukarane, og i kva grad stettar ordbøkene behova dei har?
- Det finst ikkje eit norsk standardtalemål, og det ligg ikkje til mandatet til Bokmålsordboka og Nynorskordboka å peike på ein uttalevariant av ord som meir korrekt enn andre. Kva les brukarane ut av dei sparsame uttaleopplysingane ordbøkene faktisk gjev – og korleis kunne brukarane ønskje seg at ordbøkene gjer greie for uttale?
- Korleis handterer Bokmålsordboka og Nynorskordboka «sensitive» ord?
- Komparativ studie mellom norsk og svensk/skandinaviske språk: Når bruksmarkørar som "nedsätt." og "kan verka stötande" er mykje meir frekvente i Svensk ordbok enn tilsvarande markørar i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, fortel det om skilnader i redaksjonell praksis eller om skilnader i språkhaldningar?
- Ordklassesystematikk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, særleg for dei mindre ordklassane og ved overlapping.
- Handsaming av konvensjonelle metaforar og metonymiar i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Når blir det gjeve opp at eit ord kan bli brukt med overført tyding? Nokre tydingar er heilt føreseielege, og det verkar nesten unødvendig å markere dei som overførte (t.d. kvardag om 'det vanlege livet'), andre er kanskje meir metaforisk etablerte (balje om 'båt'), medan andre igjen verkar mindre etablerte (balkongplass om konkret billettplass på balkong vs. ein stad med god utsikt eller god plassering).
- Norsk har mange arveord frå norrønt, men korleis gjer Bokmålsordboka og Nynorskordboka greie for ord som fanst i norrønt, men som har kome inn i norsk via dansk?
- Korleis handsamar Bokmålsordboka og Nynorskordboka importord og avløysarord?
- Korleis gjer ulike ordbøker greie for variasjon i idiom og andre faste uttrykk? Korleis kunne dette vore gjort betre i Bokmålsordboka og Nynorskordboka?
- Korleis kan ein setje opp artiklar om t.d. konjunksjonsbruk og kommareglar mest mogeleg instruktivt og pedagogisk? Og i kva grad bør ordbøker av den mellomstore typen ta mål av seg til å gjere greie for grammatiske fenomen?
- Redigeringsskjema for personlege pronomen: Bør kvar enkelt form av personlege pronomen ha sin eigen artikkel?
- Korleis kan ordbøker som Bokmålsordboka og Nynorskordboka best handtere valensopplysningar?
Konkretisering av tenkjelege prosjekt knytt til Norsk Ordbok
For Norsk Ordbok sin del kan det t.d. vere aktuelt med arbeid knytt til normering av ordtilfanget. Vi ønskjer også studiar av kjeldetilfanget til ordboka (heile eller delar av det) og balansen i dette.
Fleire døme på prosjekt med mogleg leksikografisk vinkling
- Geografisk og sosial variasjon i ordpar som boss og søppel.
- Studiar av grammatiske eller semantiske trekk ved grupper av ord som kan gje innspel til korleis ordbokartiklane deira bør sjå ut.
- Kor produktive er ulike prefiks i norsk? Korleis kan dei kategoriserast, og kva kriterium kan ein bruke for kva for nokre og korleis dei kan ordbokførast?
Andre tema kan vere relevante for ordbokprosjekta sjølv om dei ikkje direkte handlar om ordbøker og leksikografi, t.d. problemstillingar knytt til språkmodellering og utvikling av språkressursar og -verktøy for norsk. I språkteknologisk samanheng er det stadig behov for fleire og betre ressursar. Dette gjeld mellom anna verktøy for morfologisk og semantisk analyse, vidareutvikling av korpus og kopling mellom eksisterande ressursar. På desse sidene kan du lese meir om kva språkteknologiske ressursar er, og kva dei kan brukast til:
http://www.elra.info/en/about/what-language-resource/
https://clarin.w.uib.no/
https://cst.ku.dk/projekter/centralt-ordregister-for-dansk/
https://www.nb.no/sprakbanken/
https://sprakbanken.se/
Mikkel Ekeland Paulsen og Torodd Kinn, som begge har forelest på emnet LEX200, har konkretisert nokre masterprosjekt:
Torodd Kinn: Ordgrammatikk og ordsemantikk
Dette er eit stort felt som kan vinklast på mange måtar. Det vil ofte vere aktuelt å bruke korpusbaserte og kvantitative metodar. Oppgåver kan vinklast synkront (vår samtid eller eit eldre språksteg) eller diakront (utvikling over tid). Ordfeltet har blitt særleg aktuelt ved UiB etter at vi overtok Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok (nynorsk og talemål). Eit masterprosjekt innanfor ordfeltet kan vere ordboksretta, men treng ikkje å vere det. Kunnskap om ord og deira betydningar og bruksmåtar er relevant i alt språkarbeid frå undervisning via offentleg administrasjon til kreativ skriving. Nedanfor er nokre døme på moglege undersøkingar.
1. Ein kan undersøkje éin eller fleire orddanningsmåtar (avleiing eller samansetting).
Døme: Genitivaktige uttrykk av typen toetasjes hus, toetasjers hus og to etasjers hus: Korleis er språkbruken? Sam- eller særskriving? Eintals- eller fleirtalsform? /// Suffiksdanningar på -is og -as: tyggis, frekkis, frekkas, løgnas. Morfologiske og semantiske mønster, produktivitet.
Sjå f.eks. Siri Sofie Ovesen si masteroppgåve frå 2016: «Kakerlakkfrie kantiner og hundeløse hjem». Ei undersøking av proprietiv og privativ adjektivdanning i norsk
2. Ein kan undersøkje korleis eitt eller fleire ord/uttrykk «oppfører seg» syntaktisk.
Døme: Sideordning med ta: Kva betyr ta i uttrykk som Ta og sett deg? Kva verb er ta brukt saman med? Er konstruksjonen negativt ladd? /// Både ... men også: ein feil som er i ferd med å bli rett? Korleis har blandinga av både ... og og ikke bare ... men også utvikla seg?
Sjå f.eks. Elise Midtbø si masteroppgåve frå 2019: «En smule konsentrasjon», «den siste skvetten med kaffe» og «haugevis av spørsmål». En undersøkelse av grammatisk og semantisk variasjon i pseudopartitive konstruksjoner på norsk
3. Ein kan undersøkje fleirtydigheit ved leksikalske eller grammatiske ord, og korleis betydningane står i høve til kvarandre.
Døme: Korleis kan ordbøker best beskrive verb som er både transitive og intransitive, f.eks. koke (potetene koker, jeg kokte potetene) og trille (ballen triller, jeg trilla ballen)? /// Korleis er dei ulike betydningane til ein gitt preposisjon i slekt med kvarandre? Eksempelvis etter i dagen etter ulykka, løpe etter hjelp, gå etter planen, lengte etter sol.
Sjå f.eks. Å. Runde og K.E. Kristoffersen sin artikkel frå 2006: «Preposisjonen til mellom lingvistisk teori og leksikografisk praksis». www.duo.uio.no/handle/10852/26298
4. Ein kan undersøkje ordbruken på eit semantisk felt, ev. med fokus på biletleg språkbruk.
Døme: Korleis brukar ein ord som heterofil, homofil, heteroseksuell, homoseksuell? Blir -fil og ‑seksuell (-fili og -seksualitet) brukte om dei same fenomena? /// Kva bokstavelege og biletlege adjektiv brukar vi til å beskrive smakar? Frisk, tung, pirrende smak?
Sjå f.eks. Tina Kvamme si masteroppgåve frå 2017: «Vi er fulle av sprukne klanger.» En korpusbasert undersøkelse av språkbruk om musikalske og andre klanger: begrepsstruktur, metaforer og metonymier
Mikkel Ekeland Paulsen
1. Metonymianalyse
Sammenliknet med metaforer er metonymi et lite undersøkt fenomen. Jeanette Littlemore (2015) påpeker at metonymi kan spille en stor rolle i mange ulike diskurser, deriblant ironi, evfemismer, overdrivelser, vaghet og politisk retorikk. I tillegg brukes ofte metonymi kreativt innenfor humor, kunst, reklame, film og musikk.
Mulig oppgave: Velg et domene og et tilhørende avgrenset materiale. (For eksempel transkripsjoner av en gruppe stand-up-opptredener, eller et utvalg komiske sketsjer). Analysér metonymibruken i materialet. Er metonymiene konvensjonelle eller innovative? Hva slags effekt har metonymiene i materialet?
Littlemore, Jeanette. 2015. Metonymi: Hidden Shortcuts in Language, Thought and Communication. Cambridge University Press.
2. Leksikografi
Når man som leksikograf skal beskrive et ordforråd, må man uunngåelig ta stilling til de delene av ordforrådet som kan oppfattes som støtende eller nedsettende. I behandlinga av slike ord kan det være utfordrende å avgjøre om det støtende innholdet ligger i ordene selv, eller om ordene snarere brukes på en støtende måte. Det er derfor ikke åpenbart hvordan sensitive ord skal behandles i leksikografisk øyemed.
Mulig oppgave: Velg deg ut et knippe sensitive ord. Til dømes ord som er forbundet med rasisme, sexisme, banneord eller nedsettende betegnelser for mennesker med en diagnose eller utviklingshemming. Hvordan er disse behandlet i ulike ordbokverk? Fins det forskjeller mellom ulike nordiske språk? I hvilken grad stemmer ordbokdefinisjonene overens med den faktiske bruken av slike ord? Er ordbokopplysningene normgivende eller deskriptive? Har leksikografen et etisk ansvar overfor ulike sensitive ord?
Grønvik, Oddrun. 2002. Er det stygt å seie neger? Om konnotasjonar, bruksmarkering og nemne for folkegrupper. I: Lexico Nordica 9, s. 149-172. https://tidsskrift.dk/lexn/article/view/18721/16374
3. Sammensetninger
«Hvis olivenolje er laget av oliven, og solsikkeolje er laget av solsikke, hva er da babyolje laget av?»
| sjokoladekake | = | kake av sjokolade |
| rullekake | = | kake som er rulla |
| fyrstekake | = | kake som har et eller annet med fyrster å gjøre |
| pannekake | = | kake som er laget i panna |
| bløtkake | = | kake som er bløt(?) |
| julekake | = | kake som spises i jula |
Et særtrekk ved norsk og andre nordgermanske språk er et rikt og produktivt tilfang av sammensetninger. Ikke bare er sammensetninger produktive i antall typer og forekomster, de demonstrerer også en forbausende variasjon i den semantiske relasjonen mellom sammensetningsleddene. Tenk bare på forskjellen mellom disse kakene i tabellen. Noen har forsøkt å forklare denne variasjonen med metafor og metonymi (Nesset 2011), andre har forsøkt å lage en typologi over relasjonspolysemien i substantiv-substantiv-sammensetninger (Eiesland 2015).
Mulig oppgave: Velg deg ut en avgrenset og håndterbar samling sammensetninger. Bruk et valgfritt teorigrunnlag for å gjøre rede for relasjonspolysemien i materialet. Vurdér eventuelt hva slags kognitive mekanismer som tillater oss å produsere og tyde såpass forskjellige sammensatte uttrykk. Fins det noen systematikk i materialet? Er noen relasjoner vanligere enn andre? Er det noen sammenheng mellom grad av konvensjonalitet/bruk og semantisk relasjon?
Eiesland, Eli Anne. 2015. The Semantics of Norwegian Noun-noun Compounds: a Corpus Based Study. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo.
Nesset, Tore. 2011. Metafor og Metonymi: personkarakteriserende sammensatte substantiv i norsk. Maal og minne 1. s. 32-64.
