Mennesket og materialitet
Forskergruppen tar utgangspunkt i det materielle for å få innsikt i, og utvikle kunnskap om vår historie.
Hovedinnhold
Forskergruppen bidrar til diskusjoner, forskning og formidling for studier av historien gjennom en materiell virkelighet.
Naturen gir livsvilkår for mennesket, liksom mennesket bruker og påvirker naturen. Mennesket befinner seg i konstant dialog med sine fysiske omgivelser – beveger seg, ser, lukter dem og bearbeider dem – og gjennom de fysiske omgivelsene kan vi lese menneskets historie. For den aller største delen av menneskets historie er det kun materielle spor som kan fortelle om den. Det er ikke mulig å forstå vår historie uten å ta omgivelsene og materialitet i betraktning. Selv om mennesket er nødvendig for å forklare materiell kultur, er det ikke tilstrekkelig, og er ikke en gang alltid sentralt. Mennesket kan oppfattes som et bindevev heller enn å være tilstrekkelig som forklaring til vår historie.
Forskergruppen bidrar til diskusjoner, forskning og formidling for studier av historien gjennom en materiell virkelighet. Gruppen danner også et forum for work-in-progress-seminarer, for idéutvikling og søknadsutforming, og en anledning for studenter og ansatte til å diskutere sine relevante arbeid og tanker, uavhengig av tid og rom.
Program våren 2024
| 1. februar 14.15–15.45 | Bjørn Nilsson, Heritage Science - the LINXS project |
| 22. februar 10.15–11.45 | Room: Auditorium Q, Sydneshaugen skole I studiet av internasjonale relasjoner står systembegrepet sentralt. Forelesningen tar for seg hvordan systemer forstås, diskuterer hvordan forskjellige typer politiske enheter som familier, høvdingdømmer eller stater kan studeres som enheter i systemer og gir noen eksempler fra europeisk og mesopotamisk bronsealder. |
| 22. april 14.15–15.45 | Lars Forsberg, Jeger-sankere i nord Fennoscandia Seminarrom F, Sydneshaugen skole |
| 3. mai 14.15–15.45 | KANSELLERT
|
| 31. mai 14.15–15.45 | Gjesteforelesning: Bente Phillipsen, NTNU: Radiocarbon dating: the importance of context Reliable absolute chronologies are crucial to link natural and cultural developments, or events in different regions, to identify causes and effects. As we are working on improving the precision of radiocarbon dating, the context of the sample becomes increasingly important. What does it take to "date a house"? Which event do we actually date with one piece of charcoal? Only the context of the sample can answer such questions. On the other hand, contextual information such as archaeological stratigraphy, stable isotope ratios or aDNA analyses can greatly improve radiocarbon chronologies. In my lecture, I will give examples of the numerous kinds of context information that can be utilized in radiocarbon dating. I will also present some of the ongoing projects at the National Laboratory for Age Determination. |
