Stipendiatprosjekter

Janne Bjørgan: Klimaendringer, informasjon og omstillingsvilje

Janne Bjørgan begynte som stipendiat i juli 2023, og forsker på hvordan offentlige og private aktørers opplevelse av klimaendringene og deres vilje til å omstille seg påvirkes av informasjonen de får gjennom mediebruk og andre kanaler. I tillegg til mediebruksgruppen er hun tilknyttet CET - Senter for klima og energiomstilling. Veilederen hennes er førsteamanuensis Silje Kristiansen.

Ida Martine Gard Rysjedal: Maskulinitet og spillatferd

Ida Martine Gard Rysjedal arbeider med et ph.d.-prosjekt om hvordan spillatferd og kommunikasjonsaspekter kan være en måte å kanalisere maskulinitet på, i to forskjellige fora (ett åpent og et lukket) og på utvalgte YouTube-/Twitch.tv-kanaler. Hennes arbeid er tilknyttet forskningsprosjektet Understanding Male Gamers.

Solveig Høegh-Krohn: Offentleg tilknyting og sosio-materielle tilhøve

Solveig Høegh-Krohn sitt prosjekt undersøker  korleis sosiale og materielle tilhøve i lag bidreg til ulike praksisar for offentleg tilknyting, forstått som  den einskilde si orientering mot ei sfære kor sakar av offentleg betydning blir adressert.  

I prosjektet legg eg til grunn at både medierte og ikkje-medierte praksisar inngår i den offentlege tilknytinga. Det vil seie at den einskilde sitt sosiale nettverk, tilknyting til organisasjonar og arbeidsliv inngår like mykje som nyheitslesing og mediebruk i deira offentlege tilknyting.  

Ved å nytte kvalitative metodar, slik som feltarbeid og deltakande observasjon i lag med individuelle intervju, søkjer prosjektet å forstå korleis den offentlege tilknytinga opplevast som ein integrert del av kvardagslivet. Her ser eg på korleis makroprosessar, som endringar i politiske og økonomiske tilhøve i eit geografiske område interagerer med individuelle tilhøve, som til dømes arbeidskvardag, familieliv og personleg økonomi. Fokuset i prosjektet er også spesielt retta mot korleis ulike formar for prekærheit, forstått som å leve med ein vedvarande usikkerheit i kvardagen, påverkar forutsetningane den einskilde har for å orientere seg mot offentlegheita. Altså undersøker eg menneske i prekære situasjonar si latente offentlege tilknyting, meir enn deira konkrete kunnskap om politikk.  

Rune Søholt: Social Media Poverty: Exploring social media practice and public connection among citizens living in poverty

Social Media Poverty-prosjektet skal utforske praksis på sosiale medier blant borgere som opplever fattigdom, samt hvordan fattigdom påvirker offentlig tilknytning. Media er et viktig bindeledd til samfunnet utenfor borgernes egne private sfærer. Mediebruk er dermed en viktig faktor som former borgernes orientering mot det offentlige og politiske livet, det som kalles offentlig tilknytning, og avgjørende for utøvelsen av informert og aktivt medborgerskap. Sosiale medier har med tiden blitt en dominerende kilde for nyheter og annen informasjon. Dette gjør også sosiale medier til en viktig faktor å utforske i sammenheng med offentlig tilknytning. 

I Norge, så vel som i andre land, er borgere som opplever fattigdom systematisk knyttet til lav politisk deltagelse og til offentlig frakobling. Men vi har, per nå, lite kunnskap om hvordan fattigdom påvirker de berørte borgernes mediebruk generelt og særskilt om deres bruk av sosiale medier. Social Media Poverty-prosjektet utforsker dette gjennom omfattende kvalitative undersøkelser. Sammen med deltakere i Media Poverty-prosjektet, som dette prosjektet er en del av, vil vi gjennomføre 60 dybdeintervju med informanter fra et utvalg sosiodemografiske grupper i kommunene Bergen og Ullensvang.

Ida Kvilhaug Sekanina: Hvordan møter norske lokalsamfunn vår tids globale utfordringer?

I mitt doktorgradsprosjekt tar jeg sikte på å undersøke hvordan norske lokalsamfunn møter vår tids store globale utfordringer; klimakrisen og koronapandemien. Gjennom etnografisk metode er jeg opptatt av å forstå hvordan ulike aktører opplever og fortolker disse fenomenene. 
 
Prosjektet er knyttet til et større tverrfaglig forskningsprosjekt, Media Use in Crisis Situations: Resolving Information Paradoxes, Comparing Climate Change and the COVID-19 Pandemic” (MUCS), på tvers av Institutt for informasjons- og medievitenskap og Senter for klima og energiomstilling (CET).  

Marianne Borchgrevink-Brækhus: Hva betyr det å bruke tid og penger på nyheter?

Som følge av at vi i økende grad benytter oss av digitale nyhetskilder i hverdagen, registreres de digitale sporene vi etterlater oss i et økende omfang. Klikk, salg og sidevisninger overvåkes i detalj av redaksjonene og bidrar til å forme forståelsen av publikums interesser og preferanser. Slike kvantitative bruksdata er nyttige for å illustrere preferanser og tendenser blant publikum, men har også begrensninger når det gjelder motivasjoner og opplevelser som former folks nyhetsbruk. 

En overordnet motivasjon for dette prosjektet er å gi ny innsikt i hvordan man kan forstå medieerfaringer som skjuler seg bak de digitale bruksmønstrene. Gjennom kvalitative publikumsstudier vil prosjektet studere betalingsvilje for nyheter, tidsbruk- og lesevaner, samt forventninger til journalistisk kvalitet og innhold. Prosjektet er tilknyttet arbeidspakke 1 ved MediaFutures som undersøker bruksmønstre og medieerfaringer på tvers av digitale medier.  

Ingeborg Hedda Paulsen: Retorisk bearbeiding: Offentlige følelser og psykisk helse 

Prosjektet er en studie som vil skaffe innsikt i hvordan vi opplever medietekster og offentlig debatt preget av sterk, emosjonell og erfaringsbasert argumentasjon. Prosjektet vil skaffe ny kunnskap om følelsenes funksjon i offentligheten, gjennom å analysere den retoriske bearbeidingen av mediefortellinger om psykisk helse. Studien vil slik gi ny empirisk innsikt i hvordan vi bruker helseinformasjon i en tid hvor tradisjonelle helsefaglige autoriteter blir utfordret, og enkeltindivider i større grad enn tidligere blir sett på som forvaltere og ansvarlige for egen helse. 

Studiet er tredelt, og designet for å forstå 1) hvilke dominerende fortellinger som presenteres om psykisk helse i mediene, 2) hvordan individer fortolker og møter slike tekster, og til slutt 3) hva slags retoriske bearbeidinger mennesker gjør i sosiale grupper i
møte med disse tekstene. Hensikten er å studere samfunnets samtale med seg selv om psykisk helse, og vil gi verdifull innsikt i hvordan vi som samfunn forholder oss til en av nåtidens største helseutfordring. 

Andreas Roaldsnes: Sosial ulikhet og barns deltakelse i fritidsaktiviteter

Andreas Roaldsnes er ansatt i Bergen Kommune og gjennomfører sitt doktorgradsprosjekt gjennom Norges Forskningsråds ordning Offentlig PhD. Ph.d-prosjektet er finansiert av Bergen kommune og Norges Forskningsråd. Studien har barnefamilier bosatt i Bergen som viktigste analyseenhet. 

Prosjektet vil gi økt innsikt i om graden av deltakelse i organiserte kultur, idrett og fritidsaktiviteter for barn og voksne er betinget av sosial bakgrunn, og hvilke faktorer som former deltakelse. Prosjektet sikter på å avdekke de viktigste barrierene for deltakelse for de barnefamiliene som deltar lite og som det offentlige har et særlig ansvar for å nå og å undersøke den eventuelle muligheten det offentlige har for å øke deres deltakelse. 

Mehri S. Agai: Hvordan påvirker sosial ulikhet digital frakobling hos ungdom?

Sosial ulikhet i helse følger en gradient gjennom befolkningen, ved at mennesker med lavere utdanning, lav yrkesstatus og lav inntekt, jevnt over har dårligere helse og lever et kortere liv. Eksistensen av dette fenomenet er problematisk på flere måter. Først og fremst fordi det utgjør et rettferdighetsproblem og frarøver enkeltindividet mulighet for livsutfoldelse.

Målet med prosjektet er å finne ut om det også innenfor digital frakobling eksisterer en sosial gradient. Det undersøker hva som kjennetegner ungdommer i videregående skole som ønsker og/eller velger digital frakobling; hvilke strategier de bruker; og hvorvidt sosioøkonomisk status påvirker sammenhengen mellom digital frakobling og opplevd livskvalitet. Prosjektet er en del av det større Digitox-prosjektet som studerer ambivalens og forsøk på frakobling fra digitale medier. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv.