Forskningstema

Ved bruk av store epidemiologiske undersøkelser inkludert Barn i Bergen, Mor og Barn undersøkelsen og Studentenes helse- og trivsels­undersøkelse (SHOT) har vi undersøkt forekomst og utvikling av psykiske vansker og ulike beskyttende faktorer og  risiko-faktorer inkludert lav sosioøkonomisk status og familiesituasjon, søvnvansker, kronisk sykdom og rus.

For mer informasjon om Barn i Bergen/ung@hordaland se her:

https://www.norceresearch.no/prosjekter/barn-i-bergen

Søvnvansker er hyppig forekommende hos barn og unge og det har vært en negativ utvikling med kortere søvntid og økning i søvnvansker den siste tiden. Vi ser på forekomst, utviklingstrender, risikofaktorer og konsekvenser av søvnvansker i en rekke populasjonbaserte studier for å øke kunnskap om søvnvansker blant barn og unge

https://www.nrk.no/telemark/xl/_farikkesove-1.14294703

I lavinntektsland er det estimert at så mange som 200 millioner barn står i risiko for å ikke utvikle seg etter sitt potensial, blant annet på grunn av dårlig ernæring og helse i svangerskapet og i de første leveårene, men også andre risikofaktorer i deres omgivelser. Vi har vært med å se på effekten av ernæring på barns utvikling i en rekke intervensjonsstudier  i lavinntekstland, primært Nepal og India

For mer informasjon se:

https://dnartsrot.wixsite.com/vitabeginning

Sosial ulikhet i psykisk helse vil si at det forskjeller i forekomsten av psykiske vansker og lidelser som henger sammen med sosioøkonomisk status, som utdanningsnivå og familieøkonomi.  Ved å bruke undersøkelser som Barn i Bergen,  Mor og Barn undersøkelsen, European Social Survey og Levekårsundersøkelsen i Fjell, Askøy, Sund og Øygarden har vi undersøkt hvordan foreldres utdanningsnivå og husholdningsøkonomi henger sammen med psykiske vansker blant barn, unge og voksne. Videre undersøker mekanismene (som f.eks. søvnproblemer, foreldres psykiske helse, oppdragerpraksis og eksponering for negative livshendelser) som påvirker sammenhengene mellom sosioøkonomisk status og psykiske vansker.

Når man forsker på psykiske vansker er vi avhengig av gode mål som gir et nøyaktig bilde av den psykiske helsetilstanden hos den som blir kartlagt. Vi studerer derfor de psykometriske egenskapene til flere av de instrumentene og kartleggingsverktøyene som brukes mest for å måle psykiske vansker blant barn og unge. Vi undersøker om de virker like godt for yngre og eldre barn, for gutter og jenter, og om de er egnet til å måle endring og stabilitet i psykiske vansker over tid.