Foreldrerollens kompleksitet: Et forskningsprosjekt om foreldres erfaringer i ulike familiesituasjoner og utviklingsstadier

Foreldrepraksis og foreldre-barn-relasjonen har en avgjørende rolle i barns utvikling. Som antydet i tilknytningsteorien, fremmer en stabil og trygg foreldre-barn-relasjon fra spedbarnsalder en sterk selvfølelse og positive utviklingsutfall for barnet. En rekke faktorer påvirker foreldrepraksis, inkludert sosioøkonomisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, erfaring med barnemishandling, psykisk helse og sosial støtte. I tillegg former også barnets karakteristikker foreldrenes praksis og tilnærminger. Å møte utfordringer i foreldrerollen kan være en betydelig kilde til stress og kan påvirke familiedynamikken. Foreldre som oppfatter seg selv som kompetente og i stand til å støtte og positivt påvirke barnet sitt (opplevd foreldremestring), har imidlertid større sannsynlighet for å se utfordrende situasjoner som håndterbare og føler seg trygge på sine evner til å løse dem. Dette kan føre til mer positive interaksjoner mellom foreldre og barn.

Dette PhD prosjektet bygger på data fra to samarbeidsprosjekter med Stine Sofies Stiftelse (SSS) og har som mål å utforske foreldrerollens kompleksitet og erfaringer fra foreldre i ulike familiesituasjoner og utviklingsstadier. SSS er en ideell norsk stiftelse som jobber for å avdekke og beskytte barn mot vold og overgrep, samt sikre barns rettigheter. SSS har utviklet flere intervensjonsprogrammer for å forebygge og identifisere vold og overgrep mot barn, og driver et senter som heter "Stine Sofie Senteret". Senteret er et lærings- og mestringssenter som tilbyr ukesopphold for barn og ungdom under 18 år som har opplevd omsorgssvikt, sammen med omsorgsgiveren deres.

Den første og tredje artikkelen i dette PhD prosjektet benytter data fra Evaluering av Stine Sofie Foreldrepakke og '10 Smarte Tips', et prosjekt som skal evaluere et intervensjonsprogram for kommende og nybakte foreldre. Den andre artikkelen bygger på data fra Trippel-S prosjektet, som samler inn data fra barn utsatt for barnemishandling og deres omsorgsgivere. Den første artikkelen undersøker de psykometriske egenskapene til den norske versjonen av et verktøy som måler opplevd foreldremestring blant foreldre til spedbarn i alderen 0–6 måneder. Den andre artikkelen vil undersøke foreldrepraksis og foreldre-barn relasjonen mellom ikke-overgripende mødre og deres barn (5–11 år) som har opplevd barnemishandling. Den tredje og siste artikkelen vil utforske sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse, foreldrestress og opplevd foreldremestring blant foreldre til spedbarn i alderen 4–6 uker.