Resiliens, helserelatert livskvalitet og utdanningsdeltakelse blant enslige mindreårige flyktninger
Hovedinnhold
Siden 2015 har det vært en økning i ankomne flyktninger i Norge, inkludert enslige mindreårige flyktninger (EMF). Forskning viser at EMF har en høy andel psykiske vansker slik som depresjon, angst og posttraumatisk stress, og at disse helseutfordringene vedvarer lenge etter bosetting.
I Norge får EMF bistand til bosetting og omsorg til de fyller 18 år, etter det er tjenestene frivillig. Mye er fremdeles uvisst om overgangen fra å være under barnevernets omsorg til å leve et uavhengig, selvstendig liv; vi vet lite om hvilke ressurser disse ungdommene har og hvordan de opplever overgangen til voksenlivet. Det er behov for forskning som undersøker hvorvidt EMF har andre behov og utfordringer sammenlignet med andre ungdomsgrupper i samfunnet. Skole en viktig arena for EMF, for både læring og sosialisering. Det er i midlertidig lite forskning som ser nærmere på hvordan utdanning knyttes til ettervern fra barnevernet.
Formålet med denne PhD-en er å få mer kunnskap om 1) hvilke beskyttende faktorer EMF rapporterer å ha og hvordan de skårer sammenlignet med andre ungdomsgrupper, 2) hvordan de vurderer egen helserelatert livskvalitet, 3) hvordan deres utdanning henger sammen med varigheten på ettervern fra barnevernet og 4) hvordan deres utdanningsdeltakelse er sammenlignet med andre ungdommer i samme aldersgruppe.
Dette prosjektet er en del av Pathways to Active Citizenship (PACT) og er en del av arbeidspakke 1: Enslige mindreårige flyktninger. Dataene er hentet fra prosjektet Veien til selvstendighet (https://www.norceresearch.no/prosjekter/veien-til-selvstendighet-okt-kvalitet-pa-tjenestene-til-bosatte-enslige-mindrearige-flyktninger-et-prosjekt-i-barneverntjenesten-i-bergen-kommune) og registerdata fra Nasjonal utdanningsdatabase. Sammenligningsgruppe for resiliensmål hentes fra studien ung@hordaland.