Stereotypier, fordommer og diskriminering

Stereotypier, fordommer og diskriminering

Vi har jobbet, og jobber med, flere relaterte prosjekter knyttet til stereotypier, fordommer og diskriminering.

Norske stereotypier

Hvilke grupper i det norske samfunnet beundrer og liker folk flest? Hvem misliker vi, samtidig som vi ser på dem med en blanding av respekt og misunnelse? Hvem anerkjenner vi som søte og snille, men ville aldri tilbudt en lederstilling? Og hvem befinner seg på utsiden; foraktet og nedvurdert? Susan Fiske og kolleger lanserte i 2002 en ny modell for å forstå innholdet i stereotypier av grupper i samfunnet («The Stereotype Content Model»; Fiske, Cuddy, Glick, & Xu, 2002). I motsetning til forskning på hvordan mennesker skaper, anvender og endrer stereotypier, beskriver denne modellen hva det er vi tenker om hvem - og hvorfor. Flere forskere fremmer modellen som et universelt rammeverk for å forstå stereotypiinnhold. Sammen med tidligere studenter Henrik Herrebrøden, Gunnhild Hjetland, Guro Røyset og Linda Westby har vi testet denne modellen i Norge. Studien gir et innblikk i det norske landskapet av stereotypier og fordommer, i tillegg til at den utforsker modellens gyldighet i en norsk kontekst (Bye, Herrebrøden, Hjetland, Røyset, & Westby, 2014). Dataene fra denne studien er også inkludert i en kryss-nasjonal studie av sammenhengen på samfunnsnivå mellom økonomisk ulikhet og grad av fred/konflikt på den ene siden, og ambivalens i stereotypi-innhold på den andre siden (Durante et al., 2017). 

Bye, H. H., Herrebrøden, H., Hjetland, G. J., Røyset, G. Ø., & Westby, L. L. (2014). Stereotypes of Norwegian social groups. Scandinavian Journal of Psychology. doi: 10.1111/sjop.12141

Durante, F., Fiske, S. T., Gelfand, M. J., Crippa, F., Suttora, C., Stillwell, A., Asbrock, F., Aycan, Z., Bye, H. H., Carlsson, R., Björklund, F., Dagher, M., Geller, A., Larsen, C. A., Latif, A.-H. A. Mähönen, T. A., Jasinskaja-Lahti, I., & Teymoori, A. (2017). Ambivalent stereotypes link to peace, conflict, and inequality across 38 nations. Proceedings of the National Academy of Sciences, 114(4), 669-674. doi:10.1073/pnas.1611874114

Fiske, S. T., Cuddy, A. J. C., Glick, P., & Xu, J. (2002). A model of (often mixed) stereotype content: Competence and warmth respectively follow from perceived status and competition. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 878-902. doi: 10.1037//0022-3514.82.6.878

Betydningen av følelser i forholdet mellom stereotypier og diskriminering

Hvilken rolle spiller emosjonelle fordommer i forholdet mellom stereotyper og diskriminering? I følge Amy Cuddy og kollegers BIAS Map («Behaviors from Intergroup Affect and Stereotypes”; Cuddy, Fiske, & Glick, 2007) utløser stereotyper av hvor varme og kompetente grupper i samfunnet er, spesifikke følelser. Vi forakter stereotypisk kalde og inkompetente utgrupper (f.eks. rusmisbrukere), vi misunner kompetente, men kalde høystatusgrupper (f.eks. rike mennesker), vi syns synd på varme, men inkompetente grupper (f.eks. funksjonshemmede), og føler beundring for varme og kompetente inngrupper (f.eks. middelklassen, nordmenn). Disse distinkte følelsene skal igjen være knyttet til spesifikke måter å oppføre seg mot gruppens medlemmer på: aktive/passive former for hjelp og støtte, og aktive/passive former for ekskludering og skade.  I vår studie testet vi Cuddy og kollegers (2007) modell på norske data.  Resultatene kan du lese om her:

Bye, H. H., & Herrebrøden, H. (2017). Emotions as mediators of the stereotype–discrimination relationship: A BIAS map replication. Group Processes & Intergroup Relations. doi:10.1177/1368430217694370

http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1368430217694370

Cuddy, A. J. C., Fiske, S. T., & Glick, P. (2007). The BIAS map: Behaviors from intergroup affect and stereotypes. Journal of Personality and Social Psychology, 92, 631–648. doi:10.1037/0022–3514.92.4.631.

Aldersstereotyper

Stereotyper om eldre som gruppe inneholder både positive og negative elementer. På den ene siden tillegges eldre trekk som vennlighet, ærlighet og varme. Visdom og rollen som rådgiver forbindes også gjerne med eldre. På den andre siden vurderes eldre som mindre attraktive og høyere alder assosieres med fysisk og mental svekkelse. Særlig sentralt i aldersstereotyper står overdrevne oppfatninger om svekket kompetanse i form av evner, ferdigheter, intelligens og hukommelse. Dette karikerte bildet av eldre som vennlige, men inkompetente, er funnet i en rekke land, også i Norge. Stereotyper kan utgjøre en trussel for eldre mennesker når de fører til diskriminering fra andre, som at eldre blir snakket ned til, oversett og ekskludert. Å bli utsatt for diskriminering er imidlertid ikke den eneste negative konsekvensen av aldersstereotyper. Gamle menneskers egne forestillinger om eldre og aldring kan også potensielt være skadelige. I en litteraturgjennomgang av nyere forsking (2010-2015) på aldersstereotypers konsekvenser for eldre, viser vi hvordan internaliserte aldersstereotyper og aktivering av disse kan ha negative effekter på eldres helse/velvære og kognitive prestasjoner. 

Bye, H. H. (2016). Aldersstereotyper: Implikasjoner for eldre menneskers helse, velvære og prestasjoner. Tidsskrift for norsk psykologforening, 54 (1), 20-29.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=477717&a=2