Ressurssiden for fastleger: Møte med flyktninger som har psykiske helseutfordringer

Professor i krysskulturell psykologi ved Universitetet i Bergen, David Lackland Sam, forteller om kulturelle kollisjoner som kan oppstå på legekontoret i møtet mellom fastlege og pasient, og hva det har å si for å få en felles forståelse av hva som er problemet - og løsningen.

Før du ser filmen, reflekter gjerne over disse spørsmålene:

• Hvor viktig er det for deg at du forstår en pasient med migrasjonsbakgrunn sin etniske kultur?
• Hvilke virkninger kan en økt forståelse av pasientens etniske kultur ha for kvaliteten på konsultasjonene dine?
• Se for deg at du sitter i en konsultasjon med en pasient med migrasjonsbakgrunn, som mener plagene hans først vil forsvinne hvis han konsulterer en heksedoktor i hjemlandet, fordi han ikke tror du forstår problemets natur. Hvilke råd vil du gi til pasienten?

Mennesker fra forskjellige kulturer kan ha ulike forståelser av psykisk helse. Forklaringsmodeller handler om hva man tenker er årsaken til at psykiske plager oppstår, hvor den beste hjelpen er å finne, og hvilken behandling som virker. Dette er tema i denne samtalen mellom professor Gro Mjeldheim Sandal og Ph.d. stipendiat Shahnaz Amin Haaq.

Før du ser filmen, reflekter gjerne over disse spørsmålene:

• Hvor viktig er det for deg at du forstår en pasient med migrasjonsbakgrunn sin etniske kultur?
• Hvilke virkninger kan en økt forståelse av pasientens etniske kultur ha for kvaliteten på konsultasjonene dine?
• Se for deg at du sitter i en konsultasjon med en pasient med migrasjonsbakgrunn, som mener plagene hans først vil forsvinne hvis han konsulterer en heksedoktor i hjemlandet, fordi han ikke tror du forstår problemets natur. Hvilke råd vil du gi til pasienten?

Det bor flere hundretusen personer med flyktningbakgrunn i Norge. Det er dokumentert at personer med flyktningbakgrunn har andre typer helsebehov sammenlignet med andre innvandrere, og sammenlignet med folk som er født i Norge. Samantha Harris har skrevet doktorgrad om møtet mellom fastlegen og pasienter med flyktningbakgrunn. Hun har undersøkt både legenes og pasientenes perspektiv for å undersøke hva som støtter og hva som hindrer god helsehjelp til pasienter med flyktningbakgrunn. Hvilken rolle spiller fastlegen? Og hvilken rolle spiller Gud? Er det større sjanse for å bli sykemeldt hvis man er norsk kvinne, enn hvis man er somalisk kvinne? I videoen under får du svar på dette og mer.

Før du ser filmen, reflekter gjerne over disse spørsmålene:

• Se for deg at du har en pasient til konsultasjon som har flyktningbakgrunn. Hen sliter med en del symptomer som for deg høres ut som en mulig traumereaksjon. Pasienten reagerer negativt når du nevner at symptomene kan være noe psykisk. Har du opplevd en slik situasjon? Hvordan ville du forholde deg til en slik situasjon?
• Hvilke barrierer ser du for deg at personer med flyktningbakgrunn kan oppleve for å søke hjelp for psykiske vansker? Hvordan kunne man ha redusert slike barrierer?

Likeverdige helse- og velferdstjenester for alle i befolkningen er et viktig prinsipp i det norske samfunnet. Men fungerer det slik i praksis? Professor i medisin ved Universitetet i Bergen og leder for Pandemisenteret, Esperanza Diaz, forteller om sin forskning knyttet til bruk av primærhelsetjenester for pasienter med flyktningbakgrunn, og hvordan bruk av tolk kan bety en avgjørende forskjell for å sikre lik tilgang til helsetjenester.

Før du ser filmen, reflekter gjerne over disse spørsmålene:

• Hvor bevisst er du/dere på legekontoret på å tilby likeverdige tjenester til pasientene? Sagt på en annen måte: Finnes det hindre som gjør at tjenestene er mer tilgjengelige for enkelte befolkningsgrupper enn andre?
• Hvor viktig tenker du det er å benytte seg av tolk?
• Når vet du om du trenger å bruke tolk? Kjenner du til hvordan dette gjøres praktisk?

Mange mennesker med flyktningbakgrunn har opplevelser bak seg knyttet til skremmende opplevelser, tapsopplevelser og påkjenningen det er å leve med usikkerhet over lang tid. Den følelsesmessige reaksjonen mange opplever etter slike opplevelser kan kjennes overveldende. Da skaper følelsene trøbbel for folk og fungerer ikke lenger slik de skal. Professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Per-Einar Binder, deler tre konkrete veier til bedre følelsesregulering, som fastleger og annet helsepersonell kan benytte seg av i møte med pasienter.

Før du ser filmen, reflekter gjerne over disse spørsmålene:

• Når du møter en pasient med flyktningbakgrunn, hvilke symptomer er det da du vanligvis assosierer med psykologisk traumatisering og langvarig negativt stress?
• Ut fra din erfaring, hvilke typer psykologiske og psykososiale intervensjoner kan være nyttige for pasienter med flyktningbakgrunn som har opplevd traumatisering eller langvarig negativt stress? Har du også erfaring for at noe kan være mindre nyttig, eller virke mot sin hensikt?
• Hvordan tenker du kroppslige forhold knyttet til aktivering bidrar til at en traumerespons utvikler seg og opprettholdes? Hva kan bidra til å endre slike aktiveringsmønstre?

Explanatory models of post-traumatic stress disorder (PTSD) and depression among Afghan refugees in Norway. Brea Larios, D., Sandal, G. M., Guribye, E., Markova, V., & Sam, D. L. (2022). BMC psychology, 10(1), 1-13. Lenke til artikkel: https://link.springer.com/article/10.1186/s40359-021-00709-0

General practitioners’ management of depression symptoms in Somali refugee and Norwegian patients: a film vignette experiment. Harris, S. M., Binder, P. E., Diaz, E., Ekroll, V., & Sandal, G. M. (2021). BMJ open, 11(12), e055261. Lenke til artikkel: https://bmjopen.bmj.com/content/11/12/e055261.abstract

Integration is correlated with mental health help-seeking from the general practitioner: Syrian refugees' preferences and perceived barriers. Harris, S. M., Sandal, G. M., Bye, H. H., Palinkas, L. A., & Binder, P. E. (2021). Frontiers in public health, 9, 777582. Lenke til artikkel: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpubh.2021.777582/full

Use of health care services among Syrian refugees migrating to Norway: a prospective longitudinal study. Haj-Younes, J., Strømme, E. M., Igland, J., Abildsnes, E., Kumar, B., Hasha, W., & Diaz, E. (2021). BMC health services research, 21(1), 1-11. Lenke til artikkel: https://link.springer.com/article/10.1186/s12913-021-06571-5

A qualitative study on the experiences of southern European immigrant parents navigating the Norwegian healthcare system. Herrero-Arias, R., & Diaz, E. (2021). International Journal for Equity in Health, 20(1), 1-12. Lenke til artikkel: https://link.springer.com/article/10.1186/s12939-021-01384-8

General practitioners’ experiences of clinical consultations with refugees suffering from mental health problems. Harris, S. M., Binder, P. E., & Sandal, G. M. (2020). Frontiers in Psychology, 11, 412. Lenke til artikkel: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.00412/full

Barriers to access to the Norwegian healthcare system among sub-Saharan African immigrant women exposed to female genital cutting. Mbanya, V. N., Terragni, L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2020). PloS one, 15(3), e0229770. Lenke til artikkel: https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0229770

Mental health encounters between general practitioners and individuals with a refugee background: Help seeking and provision in the resettlement context. Harris, S. M. (2022). Lenke til avhandling: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/2988797

Hvordan møter leger flyktninger med psykiske lidelser?. Harris, S. M., Diaz, E., Binder, P. E., & Sandal, G. M. (2022). Tidsskrift for Den norske legeforening. Lenke til kronikk: https://tidsskriftet.no/2022/03/kronikk/hvordan-moter-leger-flyktninger-...

Kan vi tenke nytt om psykiske helsetjenester for flyktninger? Sandal, G.M. (2022) Dagens medisin. Lenke til kronikk: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/08/27/kan-vi-tenke-nytt-om-ps...

Migrant health: a primary care perspective. Kumar, B. N., & Diaz, E. (Eds.). (2019). CRC Press.

Den som vil godt: Om medfølelsens psykologi. Binder, P. E. (2014). Fagbokforlaget.

Ikke vær så slem mot deg selv: en veiviser i det ufullkomne livet. Binder, P. E. (2016). Stenersen.

Kulturelt mangfold på arbeidsplassen: utfordringer og virkemidler. Sandal, G. M. (2009). Fakbokforlaget.