I dagens Norge er selv ateistene lutheranere

– Skal jeg fortelle om reformasjonen i korte trekk? Nei, det er helt umulig, sier historieprofessor Gunnar Winsnes Knutsen.

– Men ok, la meg forsøke. Her har du reformasjonen på 3 minutter.

Frelse og makt

– Reformasjonen handlet i hovedsak om to ting, frelse og makt.

– Martin Luther var katolsk teolog på 1500-tallet, en av kirkens menn, som ønsket å endre på deler av den katolske kirkens praksis og lære. Det Luther reagerte på var avlatshandelen i Tyskland der kirken solgte frelse. De presset penger fra fattige folk som ønsket å få syndsforlatelse for å komme fort ut av skjærsilden og til himmelen, og de tjente seg rike.

– Katolsk lære sa at man måtte gjøre gode gjerninger og oppfylle kirkelige plikter for å bli frelst. Martin Luther mente man kom til himmelen bare ved å tro. I 1517 publiserte han de berømte tesene som handlet om avlatshandelen.

– Den katolske kirke krever lydighet, man skal gjøre som kirken sier, men Martin Luther er ikke lydig, han står for meningene sine og blir dermed erklært som kjetter. I motsetning til mange tidligere kjettere blir han ikke brent på bålet, men overlever. Hvorfor? Fordi han har fått politisk støtte, og dermed makt.

– Makten fører til kaos og religionskriger i store deler i Europa, kriger som varer i over 100 år, helt til 1648. Fordi det også er krig mot Det osmanske riket i øst klarer ikke katolikkene å nedkjempe protestantene. Fyrstene som støtter Martin Luther på den ene siden, og den tyske keiseren på den andre, inngår derfor en første fredsavtale i 1555. Partene skriver under på at to typer kristendom er lov: katolisisme og lutheranisme.

– Dette var slutten for den monolittiske statusen til katolisismen, nå måtte man godta at folk var forskjellige. Først kom lutheranismen, deretter kalvinismen og anglikanerne.

– Det ble også begynnelsen på sekulariseringen av samfunnene i Europa. Når du først må godta at folk tror på flere ulike ting, er neste steg å ikke bry seg om hva de tror på.

Reformasjonen og danskene kom sammen

– Her i landet har reformasjonen alltid vært et vanskelig og kontroversielt tema. For det tradisjonelle Norge var det en katastrofe, det store nasjonale sammenbruddet, for det religiøse Norge var det frelsen og nåden, da den rette troen kom til landet. 

– I Norge ble reformasjonen innført fra København via tyske leiesoldater. Den lutherske kongen Christian III vinner frem i Danmark i 1536 og året etter invaderes Norge. Norge som kongerike og Det Norske Riksrådet ble avskaffet og lagt under Danmark. Politisk makt ble tapt, norsk kunst og kultur ble stort sett borte, fordi så mye av den hadde vært katolsk. Lokale maktsentra og den norske kirkeledelsen forsvinner, og selv skolevesenet ble sentralisert i København.

– Det som skjer er at religion og politikk blir sammenvevd. Kirken blir avskaffet og prestene blir embedsmenn. Kongen blir kirkens overhode og kirken blir underlagt staten.

– Lutherdommen blir en statsreligion, og gjennom hele perioden ser man religiøse reaksjoner på politiske handlinger og politiske reaksjoner på religiøse begivenheter.

Arven fra Luther

– I Norge i dag lever mange uten religion, vi ber ikke, vi går ikke i kirken, vi er ikke spesielt interesserte. Religiøs eller ei, vi mener at troen kommer fra vårt indre, at det er individets kontakt med Gud som er viktig, at religion er hva vi tror og ikke hva vi gjør. Vår forståelse av hva religion er, er luthersk. Fremdeles baserer Den norske kirke seg på to av bøkene Luther har skrevet eller bidratt til.

– Martin Luther er et ekstremt eksempel på hvor viktig en enkeltperson kan være. Han var svært karismatisk og tankene hans fikk stor innflytelse. Kombinasjonen av en sterk personlighet og spesielle historiske hendelser førte til store religiøse, kulturelle og politiske endringer som samfunnet vårt fremdeles er fundert på.

– Men altså. Dette var reformasjonen i veldig, veldig korte trekk, sier Knutsen og trekker pusten.