Vil fremme humaniora

Det er første gang en stortingsmelding for humaniora blir lagt frem, og på mange måter er det en historisk begivenhet.

Kunnskapsministeren har tidligere lagt vekt på at vi er ferdige med den generelle diskusjonen om hva vi skal med humaniora. Ved inngangen til arbeidet med meldingen stilte han det overordnete spørsmålet: Hva vil vi med humaniora?

Humanistisk kunnskap brukes for lite

– Vi synes dette er en veldig god stortingsmelding, først og fremst fordi den synliggjør humaniora sin sentrale og viktige betydning, er rektor Dag Rune Olsen sin første reaksjon på meldingen.

Røe Isaksen mener behovet for humanistisk kunnskap er åpenbart. I en verden med klimaendringer, migrasjonsbølger og raske teknologiskifter er det nødvendig å forstå betydningen av identitet, verdier, religion, etikk og språk.

Han mener at næringslivet ofte undervurderer kompetansen som humanister besitter, på tross av at arbeidslivet preges av globalisering, omstilling, økende kompleksitet og teknologiutvikling.

– Å kunne et språk eller ha innsikt i kulturforståelse og kommunikasjon, er egenskaper som veldig mange bedrifter etterspør. Humanistene sitter med kunnskap, ferdigheter og verktøy som brukes for lite, sier han.

Et mål med meldingen er å tilrettelegge for større gjensidig nysgjerrighet, utforskning og tilnærming mellom humaniora og øvrige fagområder og samfunnssektorer.

Stiller klare krav

Den ferske meldingen foreslår tiltak for å løfte de humanistiske fagene slik at de i enda større grad kan gi det samfunnsbidraget de har potensial til i møtet med vår tids store spørsmål og utfordringer.

I tillegg til institusjonene selv, blir også Forskningsrådet bedt om sørge for at humanitisk forskning integreres i den brede viften av forskningsprogram, inkludert de utfordringsdrevne programmene. Meldingen varsler også at humaniora skal skrives tydeligere inn i den reviderte langtidsplanen for forskning. Regjeringen arbeide for å gi humaniora større plass i EUs rammeprogram for forskning.

– Humaniorameldingen er ambisiøs med klare forventninger både til institusjonene og styringsmaktene. Den er nyansert og åpen for tilpassing til behov for de ulike fagmiljøene, sier Margareth Hagen, dekan ved Det humanistiske fakultet.

Samarbeid med næringsliv og skole

Universitetene blir også utfordret på å arbeide systematisk for å synliggjøre hvordan humanistiske studieprogram samsvarer med behovene i arbeidslivet. Det er en utfordring UiB er beredt til å ta fatt på.

– Nå må vi sette oss sammen med arbeidslivet og finne en god vei fremover. Jeg tror dette vil kunne by på spennende muligheter, sier Dag Rune Olsen.

I meldingen ønsker regjeringen seg også flere tiltak for å redusere frafallet i de humanistiske fagene, som mer forutsigbare karriereveier og talentutvikling. Det er også en klar forventning at universitetene skal legge til rette for at humanioramiljøene deltar mer aktivt i utviklingen av norsk skole.

– De humanistiske fagene er grunnsteinen i skolen. Meldingen varsler at universitetsfagene i større grad bør bli premissleverandører og innholdsleverandører til norsk skole. Dette er svært positivt, sier Margareth Hagen.

Hun ser også for seg et økt samarbeid med andre universiteter for å ivareta kvaliteten i bredden og å styrke humanistisk forskning.

Stortingsmeldingen stiller mange forventninger til lærestedene, noe faglig ledelse ved universitetene er godt forberedt på.

• «Vi er forberedt på å gi humaniora et løft» (Khrono)