Bjerck Hagens formidling gir milliontreff

I over 20 år har Erik Bjerck Hagen bidratt med forskningsformidling i ulike sjangre og format. Vi kjenner han som litteraturkritiker, foredragsholder, forfatter av flere bøker og en rekke vitenskapelige artikler. Bjerck Hagen bruker samme oppskrift enten han vil nå forskere eller skoleelever.

Rekordmange lesere

– For meg handler god akademisk sakprosa om å kunne formulere et budskap klart og tydelig og helst også litt underholdende. Det å skrive populærvitenskapelige tekster gir god trening i dette, siden formatet krever at man formulerer seg kortfattet og presist, at man går rett på sak, og at man forsøker å fenge leseren fra første avsnitt.

Erik Bjerck Hagen har arbeidet med å spre litteraturvitenskapelig innsikt og tenkemåte til en vid leserkrets, i trykte medier og litteraturarrangement i over 20 år. Det er likevel gjennom artiklene han skriver for Store norske leksikon (SNL) han når flest lesere. Litteraturprofessoren har siden 2012 hatt et stort ansvarsområde og er fagansvarlig for 600 artikler i leksikonet. Artiklene omfatter i hovedsak de norske forfatterne i perioden 1800 til 2000 og gir til sammen rekordmange lesere. Artikkelen om Ibsen er blant de mest populære. I følge SNL har Bjerck Hagen sine artikler over en million treff i løpet av ett år.

• Humaniora på topp ho­­­s Store norske

Sikrer gamle klassikere 

– Det er hyggelig at mange leser artiklene vi skriver i leksikonet. SNL er en viktig kanal for å nå de yngre generasjonene. Artiklene bidrar også, forhåpentligvis, til å blåse litt nytt liv i litteraturhistoriske begreper og til å vedlikeholde interessen for klassikerne.

Ifølge Bjerck Hagen er det en helt reell bekymring at noen av våre største og viktigste forfattere kan miste sin plass i historien hvis vi ikke sørger for å videreformidle kunnskapen. Bjørnson er ifølge Bjerck Hagen et eksempel på nettopp dette.

På en øde øy med Bjørnson

– Bjørnson er etter min mening en av våre viktigste forfattere som av en eller annen grunn gikk nesten helt av moten etter 1960, iallfall de akademiske motene, og ble møtt med latter blant forskere som ikke hadde lest ham siden ungdomsskolen eller ikke i det hele tatt.  Jeg ble derfor overrasket i 2010, da jeg begynte å lese ham for alvor, over hvor mange av romanene og dramaene hans som burde ha vært sentrale som aldri før. Bjerck Hagen har derfor gjort det til en av sine oppgaver å blåse nytt liv i Bjørnsons forfatterskap, og ved UiB er det nå et Bjørnson-miljø. Både han og kollegaen Frode Helmich Pedersen har utgitt store bøker om forfatteren.

–Jeg er absolutt en Bjørnson-mann, ja. På en øde øy ville jeg ha tatt med hans samlede verker før Ibsens. Synnøve Solbakken, Fiskerjenten, skuespill som En hanske og Når den ny vin blomstrer, diktene, de morsomme brevene, de impulsive artiklene. Ingen tvil!

Man of letters

De som kjenner Bjerck Hagen beskriver han som en debattglad person og en fargeklatt i det litteraturvitenskapelige miljøet. Han er spesielt opptatt av spørsmål som "hva gjør den gode litteraturen god?", og sier ikke nei takk til en god diskusjon om litterær kvalitet. Bjerck Hagen har også gjennom mange år vært medlem av Nordisk Råds norske og nordiske litteraturpriskomité.

I år er Erik Bjerck Hagen tildelt Det humanistiske fakultet sin Formidlingspris. I nominasjonsteksten står det blant annet:

"Erik Bjerck Hagen omtaler seg selv som a man of letters, og det stemmer godt. Han har i hele sin karriére vært en tydelig stemme i norsk kulturliv, lengst som litteraturanmelder i Morgenbladet siden 2004, men også som en aktiv debattant i andre aviser og ved litteraturarrangementer".

Bjerck Hagen synes det er hyggelig å motta denne prisen, og sier det inspirerer ham til å jobbe videre med forskningsformidling.

Forskning er formidling

- Det er klart. I mitt fag bør det uansett ikke være stor forskjell på forskning og formidling. Forskning er formidling. Slik var det da jeg studerte. Jeg leste historikere og samfunnsvitere som Jens Arup Seip, Gudmund Hernes og Dag Østerberg – og mine forgjengere ved UiB, som Atle Kittang, Arild Linneberg og Per Buvik. Slik er det også fortsatt, eller kan iallfall være det. Bjerck Hagen planlegger også flere bøker:

– Ja da, i 2019 ga jeg ut en større bok om litteraturhistorie, faghistorie og kritikkhistorie, som dekket perioden 1830-1875. Det er mye å gjøre i forlengelsen av den.