Wolfgang Hottner tildeles Prisen for unge forskere 2023
Wolfgang Hottners studier av den uorganiske materialitetens rolle rundt 1800 gir nye utfordringer for forskningen på litteratur og estetikk fra denne perioden. Nå tildeles Hottner Prisen for unge forskere i humanistiske fag for sitt fremragende forskningsarbeid.
Hovedinnhold
Wolfgang Hottners vitenskapelige arbeid demonstrerer en imponerende historisk bredde innen litteraturhistorie, teori, estetikk og oversettelse. Gjennom sin tverrfaglige akademiske bakgrunn og en unik evne til å utforske detaljer, har Hottner betydelig suksess som forsker innen litteratur og filosofi i opplysningstiden.
Ikke-organisk estetikk
– Min arbeidsprosess starter vanligvis med at jeg oppdager en spesifikk detalj, et tilsynelatende ubetydelig element i en tekst, eller en annen ledetråd som ved første øyekast kan virke perifer. Basert på det jeg har rettet oppmerksomheten mot, og i nær forbindelse med resten av stoffet, utforsker jeg større spørsmål og temaer, forklarer Hottner.
I hans første bok, Kristallisationen. Ästhetik und Poetik des Anorganischen im späten 18. Jahrhundert, tar han for seg uorganisk materie i tysk opplysningstidslitteratur og filosofi. Hottner viser hvordan krystaller og krystalliseringer spiller en viktig, og hittil undervurdert, rolle i verkene til Kant, Goethe, Schelling og Hölderlin.
– På slutten av 1800-tallet rettes det stort fokus mot vitaliteten til mennesker, dyr og planter. Såkalt ikke-levende materialitet, som steiner, fossiler og krystaller, blir skjøvet i bakgrunnen. Formen og skjønnheten i disse tingene blir lett glemt. Jeg ønsket å vise at til tross for deres tilsynelatende marginale status, spiller de likevel en veldig viktig rolle i litteratur, kunst og estetikk, sier Hottner.
Han mener at fokuset det uorganiske ikke bare utfordrer den langvarige forskningen på Kant og Goethe, men bidrar også til nyere diskusjoner om Antropocen, altså den menneskelige tidsalder, og ikke-menneskelig handling.
– Jeg er veldig glad for at boken fikk så positive anmeldelser i aviser og fagtidsskrifter. Det er også fint å se at den blir lest av andre enn de som er opptatt av litteratur, som for eksempel kunsthistorikere, sier Hottner.
Boken blir nå oversatt til engelsk og vil være tilgjengelig under tittelen Crystallizations. Aesthetics and Poetics of the Inorganic in the late 18th Century.
Det magiske øyeblikket med Goethe
Det er spesielt Goethes verk som har fulgt Hottner. Nylig oppdaget han en viktig kilde til en av Goethes mest berømte romaner, Die Wahlverwandtschaften.
– Jeg jobbet med arkivforskning i Weimar, da jeg nesten ved et uhell oppdaget denne avhandlingen, som finnes omskrevet i en sentral passasje i romanen til Goethe. Da jeg skjønte hva jeg hadde funnet, kunne jeg ikke tro det! Det var nesten for utrolig at ingen hadde sett dette før, sier Hottner.
Han mener oppdagelsen ikke bare endrer måten vi ser på romanen, den gir også en bedre forståelse av Goethes arbeidsteknikk.
– Å oppdage en kilde til en viktig roman er sjelden i mitt yrke, og et virkelig magisk øyeblikk, sier Hottner.
Hottners artikkel Vorzeit und Nachwelt: Archivtheorie und Denkmalschutz in J.W. Goethes Die Wahlverwandtschaftent tar for seg funnet og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Deutsche Vierteljahrsschrift für Literaturwissenschaft und Geistesgeschichte.
Utforsker Vestlandet med Fosse
Hottner forteller at det var en ganske stor overgang å flytte fra Berlin til Bergen.
– Livet mitt i Berlin var ganske annerledes enn det jeg har nå, men jeg setter virkelig pris på samarbeidsånden jeg opplever ved UiB. Det er enklere å knytte kontakt med kolleger her. Jeg setter også stor pris på samarbeidet som finnes mellom forskjellige kulturelle og kunstneriske institusjoner i Bergen.
Å lese Jon Fosses bøker har også hjulpet Hottner å forstå hvordan Vestlandet fungerer.
– Jeg har lest mye av Jon Fosse etter at jeg kom hit. Det har vært en god måte å få tilgang til språket, landskapet og skjønnheten i landskapet, sier Hottner smilende.
Hottner, som har vært litteraturkritiker for tyske aviser og tidsskrifter i mange år, har nylig publisert et lengre essay om Fosses bakgrunn i sammenlignende litteratur, hans tid som lærer ved Skrivekunstakademiet og som oversetter av tysk litteratur. Essayet ble publisert i første utgave av det nye tidsskriftet Berlin Review. I tillegg til å arbeide som litteraturkritiker og forsker, har Hottner som mål å oversette mer litteratur fra norsk til tysk. Som en start har han oversatt et essay av Tor Ulven til tysk. Det ble utgitt i fjor i tidsskriftet Sinn und Form.
– Jeg har lyst til å jobbe mer med norsk litteratur og den litterære historien til Bergen. Jeg håper at jeg kan bygge et sterkere bånd mellom UiB og Skrivekunstakademiet. Bergen er en fantastisk litteratur by, og det er fint å være en liten del av det hele.