Forskning må deles, sier prisvinner Nathan Hopson

Mat og formidling

Nathan Hopson er siden 2021 førsteamanuensis i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen. Han ble nominert til HF-fakultetets formidlingspris for sin gode formidlingsevne, som han blant annet har demonstrert i mer enn 60 podkaster om Japan i nettverket New Books Network. Der snakker han med internasjonale forskere som har gitt ut bøker om alt fra japanske slott og grønn te, til atomulykker og sikkerhetspolitikk. 

Hopson ble overrasket og svært glad over å bli nominert til og vinne formidlingsprisen. Prisen får ham til å synes at han jobber på verdens beste sted. Et fakultet som har opprettet en egen pris for formidling vektlegger tilgang og deling av kunnskap like mye som Hopson selv gjør, og  gir ham en god følelse av å ha havnet på riktig sted. For Hopson er formidling noe av selve grunntanken med forskning.

Det blir også bekreftet i begrunnelsen for prisnominasjonen: "I [podkast]episodene får Nathan vist hvilken dyktig formidler og kommunikator han er, med hvilken letthet han kan orientere seg innen ulike kunnskapsfelt, og hvor god han er til å på kritisk men alltid vennlig vis synliggjøre komplekse tematikker gjennom nyanserte, velformulerte og opplyste spørsmål. Hans solide kunnskaper om japansk historie og samfunn kommer særlig tydelig frem i de mange samtalene i Japan-relaterte episoder.»

Hopsons egen forskning handler først og fremst om japansk ernæringspolitikk og -historie. Han har alltid vært opptatt av mat og ernæring, og var på nippet til å velge ernæringsvitenskap som utdanningsvei, men japansk historie vant. Etter å ha startet forskningskarrieren med fokus på Japans intellektuelle historie, valgte han etter noen år å skifte tema til ernæringen plass i det japanske samfunnet. Mat er noe alle har et forhold til, og skaper et godt utgangspunkt for formidling av japansk historie og kultur - og mat også langt lettere å få studentene interessert i enn intellektuell historie.

Hvorfor japansk?

Interessen for Japan startet allerede da han var barn; besteforeldrene var en del av den allierte okkupasjonsstyrken etter andre verdenskrig, og onkelen var tegneserieskaper med interesse for japansk kultur.

Da han tok et sommerkurs i japansk som tenåring sa det bare "klikk" - og han fant ut at hjernen hans passer til måten det japanske språket fungerer på. Det han liker ved japansk er nettopp det som skiller det fra germanske språk som norsk. Mens romanske og germanske språk er fokusert på «ting», på substantiver - hvordan de bøyes, hvilket kjønn de har, hvilken preposisjon som hører til - bryr japansk seg lite om slikt. I japansk har ikke substantiv entall eller flertall, og ikke kjønn; i japansk er det verbet som står i sentrum. Norsk er vanskeligere enn japansk, synes Hopson.

Bergen

Nathan Hopson er amerikansk og har tidligere vært tilknyttet en rekke amerikanske og japanske universiteter. Han har til sammen tilbragt 15 år i Japan. På spørsmål om hva som brakte ham til Bergen, forteller han at familien var på flyttefot fra Japan da stillingen på Institutt for fremmedspråk dukket opp. Muligheten til å være med og bygge opp en ny master i japansk var avgjørende for valget av Universitetet i Bergen.

Hopson er tydelig stolt over de første masterstudentene i japansk som blir uteksaminert i år. Å være en del av noe som er i vekst, som er nytt og interessant, er en god følelse, sier han.

Studieprogrammene i japansk ved UiB er blant de som får aller best tilbakemeldinger fra studentene, viser Studiebarometeret. Det tror Hopson skyldes at tilbudet er godt strukturert og velorganisert, noe han satte stor pris på selv da han ble en del av laget på japansk. Samtidig er det nok fleksibilitet til å utvikle utdanningen videre.

Mat er mer enn næring

I forskningen sin har han vært spesielt opptatt av den japanske skolelunsjen og rollen denne har spilt både i kostholdspolitikk og nasjonsbygging. Japanske barn får lunsj på skolen i ni år, til de er 15 år gamle Det er en nøye sammensatt lunsj, planlagt av ernæringsforskere for å sikre et næringsrikt og sunt kosthold. Elevene spiser i klasserommet sammen med klassekamerater og lærer.

Hopson forteller at Japan har lange tradisjoner innen ernæringsvitenskap. Landet opprettet verdens første ernæringsinstitutt etter første verdenskrig, som et ledd i målet om å  bygge opp en sterk og moderne nasjon. Den første statssubsidierte skolelunsjen ble innført i 1932.

En inspirasjon fra Norge var Oslo-frokosten som ble innført i 1929 for å sikre barn fra fattige familier nok mat, men som ble et tilbud til alle skolebarn i Norge helt fram til 1960-tallet. Norge og Sverige ble også brukt som modeller for japansk kostholdspolitikk på 1970- og 1980-tallet. 

Men skolelunsjen i Japan handler ikke bare om ernæring. Hopson ser også på hvordan den brukes for å utvikle sosiale ferdigheter og forme en japansk identitet. Alle spiser den samme maten, og skolelunsjen innebærer at elevene lærer å samhandle med andre. De serverer hverandre mat, rydder opp etter seg og lærer hygiene. Sosiale ferdigheter er viktige når man er 124 millioner innbyggere samlet på et areal litt mindre enn Norge. Lunsjen blir også brukt som utgangspunkt for undervisning i ulike skolefag.

New Books Network

I 2018 kom det en forespørsel fra en venn om Hopson kunne tenke seg å intervjue forfattere av bøker om Japan. Intervjuene skulle brukes i podkaster fra New Books Network, et akademisk nettverk som produserer podkaster om en rekke ulike forskningstema. Hopson hadde litt radioerfaring fra Japan og sa ja, uten helt å vite hva han gikk til.

I dag er han veldig glad for menneskene han har blitt kjent med og alle bøkene han får lest om stadig nye sider ved det japanske samfunnet. Det gir ham innsikt i tema som spenner fra japansk basketball til introduksjonen av hospice i et land med et annet forhold til liv og død enn i Vesten. Det gir også inspirasjon til nye tema han kan dele med studentene i undervisningen.

New Books Network ble grunnlagt i 2007 av Marshall Poe, amerikansk professor i russisk historie. Hans målsetting var å finne andre måter å nå ut med forskning på enn de tradisjonelle - også utenfor akademia. Nettverkets podkaster når i dag ut til rundt en million lyttere hver måned. Alle som bidrar i podkastene er frivillige. Litt reklame er med og finansierer virksomheten. 

Hopson er også i gang med første episode av en ny podkast finansiert av Toshiba International Foundation, hvor tanken er å samle flere forskere til tospråklige rundebordssamtaler på japansk og engelsk. Målet er å bryte ut av den engelskspråklige boblen som forskningen om Japan av og til kan befinne seg i.

Rollen som podkastvert og formidler trives han svært godt i, og han understreker hvor viktig det er å nå fram til andre med kunnskapen som forskningen genererer. Forskning for forskningens skyld er ikke nok, den må deles.