Rekordmange IT-studenter på Infomedia

Thomas Ågotnes er professor i informasjonsvitenskap og underviser innen kunstig intelligens, programmering, kunnskapsrepresentasjon og sosial nettverksteori. Han mener det er to faktorer til at IT-studiene på instituttet har rekordmange studenter.

– En faktor er at gode IT-løsninger har blitt essensielt i de fleste bransjer. Det har også blitt enklere å samle inn data, sier Ågotnes.

– Den andre faktoren er trender, og at områder innen informasjonsvitenskap, som kunstig intelligens og big data, blir mye omtalt i media. Dette er noe de unge får med seg og de forstår at IT har potensiale til store samfunnsendringer, sier Ågotnes.

– IT er fremtiden

Victoria Høye og Endre Johnstad begynte på bachelor i informasjonsvitenskap i august. Det var interessen for datateknologi og det trygge arbeidsmarkedet som avgjorde valg av studie.

– Jeg hadde IT på videregående og har alltid vært glad i datateknologi. I tillegg vet jeg at IT er trygt valg med gode jobbutsikter. IT er fremtiden, sier Høye.

For Johnstads del hadde foreldrene også litt å si for hans utdanningsvalg.

– Foreldrene mine er programvareutviklere, så de har kanskje påvirket meg litt i valg av studie. Jeg har hatt interesse for data siden jeg var liten og planen er å jobbe som programvareutvikler, forteller han.

Begge studentene hadde noe forhåndskunnskaper før de begynte på studiet.

– Jeg kunne det grunnleggende innen IT før jeg begynte på bachelor i informasjonsvitenskap, fordi jeg hadde emner i informasjonsvitenskap på videregående. Nivået og intensiteten her på universitetet er imidlertid mye høyere enn det var på videregående, sier Høye og Johnstad er enig.

Færre «datanerder» enn før

Professor Ågotnes, som har undervist på Infomedia siden 2009, har de siste årene merket en endring i studentmassen på IT-studiene. Flere mangler nå bakgrunnskunnskap innen programmering.

– For noen år siden var det en større andel studenter som kunne mye om for eksempel programmering. De var typiske «datanerder». Nå er det færre som har denne bakgrunnskunnskapen, men det ser jeg ikke på som negativt, sier han og utdyper:

– Ofte er det ikke de som kan mye programmering fra før som gjør det best på universitetet. De vet gjerne hvordan en gjør ting, men ikke alltid hvorfor. I informasjonsvitenskap er vi opptatt av å gi studentene en grunnleggende og dyp forståelse i motsetning til en overfladisk kjennskap til konkrete teknologier som uansett er i stadig utvikling, sier Ågotnes.

Førstesemesterstudentene Høye og Johnstad forteller at de valgte informasjonsvitenskap fremfor andre IT-studier på grunn av studiets fokus på kritisk refleksjon.

– Jeg ønsket å gå på et IT-studie som ikke bare fokuserte på koding og datamaskiner, men som også så på samfunnet. Valgt falt derfor naturlig på informasjonsvitenskap, sier Høye.

– Jeg liker at vi på informasjonsvitenskap lærer om programkoding, samtidig som vi lærer oss å være kritiske, drøfte og være kreative, sier Johnstad.

Interessen for IT vil vedvare

Ågotnes tror at populariteten til IT-studiene vil vedvare, og at det ikke er snakk om kun naturlige svingninger.

– Dette er en trend som vil vedvare, og studentene på informasjonsvitenskap vil møte et veldig godt arbeidsmarked både nasjonalt og internasjonalt når de er ferdig å studere.

Samtidig vektlegger Ågotnes at den store studentmassen også kan skape noen utfordringer for fagmiljøet.

– Vi er et lite fagmiljø, og flere studenter gjør det mer krevende å undervise. Det er derfor viktig at Universitetet i Bergen satser på disiplinen informasjonsvitenskap og andre IT-studier i fremtiden, avslutter han.