Skal sjekke faktasjekken

Rådet for anvendt medieforskning (RAM) i Medietilsynet deler ut rundt 3,9 millioner kroner i såkalte RAM-midler forskningsprosjekter og masteroppgaver.

Magnus Hoem Iversen skal forske på faktasjekk, Knut Helland på sportsrettigheter og Eirik Vatnøy får støtte til medieundersøkelsen 2018.

Internasjonale målinger viser at tilliten til journalistikk er fallende. Selv om en kan diskutere hvorvidt Norge er rammet av en slik «tillitskrise», viser også målinger her (for eksempel Enjolras, Rasmussen & Steen-Johnsen, 2014) at problematikken i hvert fall bør tas på det største alvor. Enkelte forskere har tatt til orde for at tillitskrisen i aller høyeste grad er gjeldende her til lands. Som svar på slike påstander har representanter for journaliststanden både etterlyst flere og mer nyanserte målinger, fordi det kan tenkes at tilliten vil variere sterkt mellom ulike mediehus – eksempelvis kan det kan være store forskjeller mellom NRK og Nettavisen.

I en medievirkelighet hvor både medienes troverdighet og faktaenes status tilsynelatende var i fare, kom lanseringen av tjenesten Faktisk.no og NRKs satsing på faktasjekkprogrammet «Detektor» som et slags motsvar. Her er det viktig å merke seg at faktasjekking i seg selv ikke er noe nytt – det har lenge vært vanlig i USA, og aviser som Bergens Tidende har tidligere drevet med praksisen. Allikevel har faktasjekking som fenomen sjeldent opplevd en slik satsning og oppmerksomhet som en så i 2016-2017 her til lands. Nå kom faktasjekk som journalistisk praksis for alvor inn i norsk offentlighet og norsk samfunnsdebatt. Den journalistiske institusjon forsøker med dette å ta tilbake kontrollen over faktaene som et svar på fallende tillit. Men fungerer det?

Etter en periode med faktasjekking av politikere og samfunnsdebattanter (både i og utenfor valg) er det på tide med en empirisk sjekk av faktasjekken. Hvordan har den virket, og hva har den hatt å si for folks tillit til journalistikk? Hva mener journalistene selv om faktasjekking, og det å selv bli sett i kortene? Og ikke minst: hva er det folk legger i «tillit til mediene»? Og hvilke faktorer er spesielt viktige for å øke eller redusere folks tillit til en nyhetskilde? Det er disse spørsmålene Magnus Hoem Iversen skal forsøke å avdekke svarene på.

Knut Helland har fått støtte til å forske på utviklingen innen sportsrettigheter og nye aktørers inntreden i denne og hva som er sportsrettighetenes potensial og rolle i en dramatisk reformatering av dagens medielandskap. Han vil blant annet undersøke hvordan ny teknologi, nye aktører, nye forretningsmodeller og nye publikumskonstellasjoner utfordrer de etablerte strukturene i mediemarkedet.