Hjem
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Nyhet

Hvordan kjenne igjen en løgn?

Lyver du når du spiller kortspillet “Lyveren”? Studenter på medie- og interaksjonsdesign ved UiB lærer å bruke eye-tracking til å forske på kommunikasjon, og hvordan slik teknologi har potensiale til å avsløre oss når vi lyver. I denne artikkelen forteller tre masterstudenter om de faglige mulighetene med eye-tracking-teknologi.

Her sees et bilde av en dataskjerm som viser eye-tracking-systemet. Det er uthevet hvor blikket er festet.
Slik ser det ut når man analyser et videomateriale filmet med eye-tracking-enheter.
Foto/ill.:
Sara Pedersen Stene

Hovedinnhold

Universitetet i Bergen benytter splitter nytt utstyr til biometrisk forskning på menneskelig atferd fra Noldus IT i Nederland i undervisning og foskning. Utstyret brukes i undervisning på både bachelor i medie- og interaksjonsdesign og på master i medie- og interaksjonsdesign i Media City Bergen. 

“Lyveren”

Mange kjenner nok allerede til kortspillet “Lyveren(også kjent under navnene Lygaren og Jug). Spillet ligner mye på “Vri-åtter”, og kan spilles på flere ulike måter, men hovedpoenget er å bli kvitt alle kortene på hånden.

Det som skiller "Lyveren" fra andre kortspill er at det er lov å jukse. Man begynner spillet med 10 kort hver og legger ut ett og ett kort i en felles bunke, basert på symbol og verdi. I dette spillet legger man kortene med forsiden ned, noe som gjør det mulig å lyve. [1] Vi tar et eksempel nedenfor:

Marthe, Oda og Ingvild spiller “Lyveren”, og har 10 kort hver på hånden. Marthe legger på første kort og sier “spar syv”. Ingvild er nestemann ut. Hun legger på et kort og sier “spar knekt”. Oda har ikke noen spar på hånden, men hun tar sjansen og legger på en kløver åtte, og sier at det er “spar konge”. Hun prøver å holde masken og å ikke gi noen tegn som avslører at dette var en løgn.

Ingen av motspillerne tviler på Oda, så hun slipper unna denne gangen. Spillet går sin gang, og nå har Oda bare to kort på hånden. Ingvild har nettopp sagt at hun la på hjerter fire og Oda stopper opp og tenker seg om. Kan dette være en løgn? Ingvild blir nervøs, men later som ingenting ved å unngå å se Oda inn i øynene. Oda merker at Ingvild virker litt nervøs, så hun snur kortet Ingvild nettopp la på og ser at det var ruter tre. Ingvild må da trekke inn hele bunken med kort og har nå en dårligere sjanse til å vinne.

Hvordan klarte egentlig Oda å skjønne at Ingvild løy?

Ingvild unngår blikkontakt. Betyr dette at hun lyver?

Ingvild unngår blikkontakt. Betyr dette at hun lyver?

Foto/ill.:
Skjermdump fra Tobii Eye-Tracking-briller

 

Kjennetegn på løgn

De fleste mennesker sender ubevisst ut små signaler når de lyver. Det kan være alt fra at de snakker fortere enn vanlig, til at de ler litt anstrengt, eller at de ikke vil møte blikket til andre. I situasjonen som er beskrevet ovenfor er det meningen å lyve, noe som gir stor sannsynlighet for at en spiller faktisk lyver.

Ifølge psykologiprofessoren Paul Ekman er sannsynligheten noe som er viktig å ta i betraktning dersom man skal finne ut om noen lyver. Dermed bør man følge ekstra godt med på tegn motstanderen gir i spill som "Lyveren". 

Ekman påpeker at dersom sterke følelser spiller inn i løgnen, som redsel, skyld, eller glede, kan disse følelsene produsere forandringer i oppførsel, og dermed kan det være lettere oppdage løgnen. Alle sider ved oppførselen kan gi slike tegn, og folk er forskjellige med ulik oppførsel, også når man lyver. [6]

Tegnene er uklare

Ifølge en rekke psykologiske teoretikere skal det ikke være mulig å gjenkjenne tegn til om noen lyver eller snakker sant. Dette er basert på 40 år med forskning på feltet der de konstaterer med at det ikke finnes noen tydelig forskjell i kroppsspråket til de som lyver eller ikke.

Selv om man ikke har bevist at det finnes distinkte kroppslige tegn som avslører en løgn, så finnes det noen som er eksperter på å avsløre andre.

En tidligere politimann som nå kaller seg «mentalist», Vidar Hansen, spesialiserer seg på å avsløre løgn. Hansen kombinerer magefølelse og intuisjon med andre teknikker for å finne ut om noen lyver. Han påpeker at man må være konsentrert og se etter kroppslige reaksjoner. Hansen sier videre at det er små tegn som ikke passer inn i situasjonen. “Blikk, pust, nøling, smil på feile plassar, urolege bein - det kan vere mykje forskjellig. Og det finst ingen fasit”, understreker Hansen. [7]

Det er vanskelig å fastslå oppførselen til folk som lyver, da alle er forskjellige, men studerer man folk individuelt kan man nok finne spesifikke og personlige kjennetegn.

Teknologier for måling av atferd

I scenariet hvor man spiller “Lyveren” er det flere ulike atferdsteknologier man kan benytte seg av for å forske på ulik type atferd. Vi benyttet oss av Tobii-briller for å finne ut hvor blikket vårt var i det vi løy i kortspillet “Lyveren”. Tobii-briller er eye-tracking-utstyr som sporer øyebevegelsen til den som har de på. [3] Disse brillene genererer data man kan analysere på mangfoldige måter, i forskjellige settinger, og for ulike formål.

Vi var på besøk hos Noldus [2] i Nederland som er et firma som spesialiserer seg på atferdsforskning, der Tobii-brillene er av utstyret de har. Her fikk vi prøve annen atferdsteknologi som også kunne blitt brukt i sammenheng med “Løgn-eksperimentet”.

Atferdsbiolog Patrick Zimmerman i Noldus demonstrerer hvordan man bruker “The Observer XT”

Atferdsbiolog Patrick Zimmerman i Noldus demonstrerer hvordan man bruker “The Observer XT”

Foto/ill.:
Sara Pedersen Stene

 

Tobii eye-tracking-briller

Tobii-brillene viser hvor personen som har på brillene ser. Brillene blir koblet opp mot programvaren “Tobii Pro Glasses Controller”, hvor man kan se en direkte videostrøm av det som blir filmet med Tobii-brillene.

Området hvor personen ser, blir markert med en rød sirkel. Denne sirkelen flytter seg omtrent like fort som blikket til personen som har på seg Tobii-brillene.

Når man filmer ved hjelp av eye-tracking-utstyret, er det lurt å filme med et annet kamera fra en annen vinkel i tillegg, slik at man får et overblikk over hele situasjonen. Ofte kan man observere flere hendelser dersom man filmer fra flere vinkler. Et eksempel på når dette ville vært nyttig, er hvis personen som har på seg brillene ser vekk et øyeblikk. Da ville vi gått glipp av hva den andre personen gjorde. Ved å filme fra en annen vinkel i tillegg mister man ikke denne informasjonen.

Tobii-brillene kan kobles direkte til en PC gjennom en ethernet-kabel, men man kan også filme trådløst ved hjelp av Tobii-brillenes innebygde WiFi, eller man kan ta opp videoen direkte på et SD-kort som befinner seg inne i batteripakken til Tobii-brillene. Dersom man tar opp direkte på et SD-kort får man fordelen ved at man ikke er begrenset av rekkevidde, noe som gjør at man kan filme hvor som helst.

I dette eksempelet valgte vi å koble Tobii opp til PC-en direkte. Vi filmet også hele situasjonen fra en annen vinkel ved hjelp av en mobiltelefon. For å synkronisere disse to filmene i ettertid, klappet vi en gang slik at man får en distinkt topp i lydbildet som man bruker for å sette startpunkt i filmklippene.

Sporer blikket til informanten

I eksempelet over om kortspillet “Lyveren” har Ingvild på seg Tobii-brillene. Her kunne vi se hvordan Ingvild vurderte de ulike kortene og motspillerne med blikket, og hvor blikket hennes var i det hun løy. Vi så at hun unngikk å se Oda inn i øynene når hun la på et kort og løy om hvilket kort hun la på.

Man kan kombinere Tobii-brillene med for eksempel en pulsmåler eller andre målingsinstrumenter [5], slik at man kan se om det er noen sammenheng mellom pulsen til Ingvild og øyebevegelsen når hun skal til å lyve.

Full oversikt i Observer XT

I programvaren “The Observer XT” [4] kan man importere data fra for eksempel eye-tracking-enheter og annen atferdsteknologi. Videre kan man synkronisere disse, og analysere resultatene man får, alt ettersom hva man forsker på.

For å gjøre dette kan man bruke programvaren til å legge inn flere videoopptak fra den sammen situasjonen, men i forskjellige vinkler, eller legge inn annen data, som for eksempel svette- og pulsmålinger fra en pulsklokke.

Her jobber studentene med kortspillmaterialet i The Observer XT på Noldus’ stasjonære arbeidsstasjon

Her jobber vi med kortspillmaterialet i The Observer XT på Noldus’ stasjonære arbeidsstasjon

Foto/ill.:
Malin Fjell Olsen

 

Man også kode informasjonen man er ute etter. Man kan bestemme seg for å se etter tegn på lyving, for eksempel nøling fra deltakeren, eller at deltakeren unngår blikkontakt. Denne informasjonen “stempler” man inn ved bruk av hurtigtaster på tastaturet. Nøler deltakeren, kan man registrere både at det skjer, og hvor lenge deltakeren nøler.

Når denne informasjonen er lagret, kan man sammenligne med dataen som er blitt samlet på, for eksempel en pulsklokke, for å se om pulsen stiger i det øyeblikket. Den samlede informasjonen kan bli presentert i ulike grafer som man lager i “The Observer XT”.
Ved å bruke Tobii-brillene, kombinert med andre verktøy som man analyserer i The Observer XT, vil man kunne se sammenhenger som man kanskje ikke ville sett ved å kun bruke et vanlig kamera under observasjon av atferd.

Konklusjon

Eksempelet som er beskrevet i denne teksten er av den enkle sorten, men denne typen teknologi kan bli brukt til langt mer avansert forskning. For en profesjonell pokerspiller ville det kanskje vært interessant å se om man ga fra seg avslørende tegn hver gang man bløffet. Formål disse verktøyene kan komme til nytte for kan omhandle atferd til både dyr og mennesker, det er bare fantasien som setter grenser.

Kilder

[1] https://kortregler.no/lygar

[2] https://www.noldus.com

[3] https://www.noldus.com/human-behavior-research/accessories/eye-trackers

[4] https://www.noldus.com/human-behavior-research/products/the-observer-xt

[5] https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/undersokelser/ekg/

[6] https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/BF00987486.pdf

[7] https://www.nrk.no/hordaland/xl/bygger-livet-pa-logner-1.14185237