AI ved Infomedia: Slik var 2023

I 2023 ble generativ kunstig intelligens (AI) årets gjennomgangstema. Teknologien har erobret fantasien vår, og har til og med vunnet tittelen «årets ord» i ulike hjørner av kloden, inkludert Norge.

Vi var vitne til økt diskusjon om den nyansene ved og egenskapene til kunstig intelligens. Samtidig erkjente aktører over hele verden den betydelige risikoen AI utgjør.

- I 2023 kunne vi se krav om åpenhet og regulering haster. Mot slutten av året oppnådde EU en milepæl ved å fullføre verdens første AI-regulering som tar sikte på å sikre bedre forhold for utvikling og bruk av kunstig intelligens, forklarer instituttleder og AI-ekspert Marija Slavkovik.

Parallelt som den offentlige AI-diskusjonen pågikk varslet den norske regjeringen økt forskningsinnsats på feltet, og forplikter seg til å bidra med minst én milliard kroner de neste fem årene.

Å drive innovasjon med ansvar

Midt i denne utviklingen fortsatte Infomedia å forske på ansvarlig teknologi – som før.

2023 var et produktivt år ved instituttet - preget av et imponerende bredde av vitenskapelige publikasjoner. Sentrale forskningsområder omfattet storskala språkmodeller, de etiske utfordringene maskiner står overfor, og bruken av AI for innholdsproduksjon og verifisering.

Nedenfor er høydepunkter fra noen vitenskapelige fremskritt:

• I den første studien av denne typen noensinne, bidro NLP-forsker Samia Touileb til å undersøke skadeligheten og toksisiteten til skandinaviske ferdigtrente språkmodeller. Studien viste at noen av de populære norske, danske og svenske språkmodellene genererer skadelige og kjønnsorienterte stereotypier. Touileb har vært vokal om de potensielle negative resultatene av å bruke slike modeller i virkelige situasjoner. Les mer om studien på forskning.no.
• I samarbeid med Faktisk.no. utviklet stipendiat Sohail Ahmed Khan to nye AI-prototyper: en deep learning-basert militær kjøretøyklassifisering web-prototype som kan forutsi merke/modell av et militærkjøretøy som finnes i et bilde, og en språkdeteksjon, nettjeneste for transkripsjon og oversettelse basert på OpenAIs Whisper-modell. Les mer om prosjektet i Journalisten.
• Et innholdsfiltreringsverktøy på sosiale medier identifiserer et bilde av et barn uten skjorte ved vannkanten. Skal det behandles som barnepornografi og fjernes, eller er det et ufarlig ferieminne som en bestemor deler etter en tur til Gran Canaria? De etiske utfordringene fremhever de hensynene maskiner står overfor når oppgavene automatiseres. Marija Slavkovik understreker at når maskiner blir våre moralske stedfortreder, har vi et ansvar for å utstyre dem med verktøy for å håndtere etiske utfordringer. I en artikkel publisert i Journal of Artificial Intelligence Research  demonstrerte Slavkovik sammen med kolleger fra Kina og Luxembourg hvordan et slikt verktøy, en kunstig "moralsk rådgiver", kan programmeres.

Skaper overskrifter

I fjor fikk forskere betydelig synlighet i det offentlige rom, og ble ofte omtalt i media. Vi kan for eksempel trekke frem

• Lars Nyre og Bjørar Tessem bidro i diskusjonene rundt milliardbevilgningen til forskning på kunstig intelligens med denne kronikken i Khrono.
• Marija Slavkovik ga innsikt i reguleringen av AI på europeisk nivå i tek.no.
• Per Christian Magnus og Asbjørn Leirvåg utforsket den utviklende oppfatningen av journalister som historisk ufølsomme og umenneskelige, med tanke på fremveksten av AI-drevet journalistikk i Medier24.

Nysgjerrig på å vite mer? Oversikt over våre forskere og deres ekspertise finner du på AI-forskning ved Infomedia.