Navn i det sørlige Sentral-Afrika

(10.6.22, Ivar Utne)

Den viktigste målgruppa for denne framstillinga er navnesaksbehandlere ved folkeregistera og hos fylkesmennene.

Navnesaker skal avgjøres med grunnlag i lov om personnavn og Rundskriv G-20/2002 (se referanser på overordna nettside). Dersom råda i denne framstillinga kan komme i motsetning til de nevnte dokumenta, er det de styrende dokumenta som gjelder.

NAVN I SØRLIGE SENTRAL-AFRIKA

Det sørlige Sentral-Afrika omfatter her bl.a. Tanzania, Kenya, Uganda, Botswana og Malawi. Rwanda, Burundi og Ghana er med på andre nettsider. Felles for alle disse landa er at en tradisjonelt ikke har skilt mellom for- og etternavn. Det vi si at det vanligvis ikke har vært en utbredt skikk med faste etternavn. Faste etternavn blir mer og mer vanlig, særlig i storbyene. Europeiske og særlig arabiske navn er også i bruk. I noen tilfeller blir europeiske ord brukt som navn. Av språklige grunner kan bl.a. europeiske navn få helt andre former enn i Europa, f.eks. Mangalita for Margareta i Uganda og Zambia.

Skikkene i landa som er med her, er stort sett som i omtalen for Ghana.

Tradisjonelt er det individuelle navn, lite felles navn i familien

Hver person har vanligvis to eller flere navn, og det har, som nevnt, ikke vært etternavnsskikk.

Som for store områder sør for Sahara, har skikken vært individuelle navn for hver person, altså ikke felles navn i familien. Det innebærer at navn vanligvis ikke har blitt overført fra foreldre til barn, og sjelden mellom ektefeller.

Barn får også i noen tilfeller navn fra foreldre eller tidligere generasjoner, men det skifter fra kultur til kultur. Slik overføring av navn likner mer oppkalling med fornavn enn på bruken av etternavn.

Det er gradvis overgang til faste etternavn. Da blir f.eks. ett av navna til personen eller ett av farens navn blir tatt i bruk som det. I noen tilfeller fins det også klannavn som blir tatt i bruk som etternavn.

Navn blir gitt etter forskjellige omstendigheter, som: ukedagen barn blir født, nummer i søskenflokken, om de er tvillinger, stedet de blir født, tidspunkt eller periode i året (sesong), spesielle hendinger når barnet blir født, o.a. Noe av dette er mer omtalt på nettsida for navn i Ghana.

Dels kjønnsbestemte navn

Noen navn er brukt for ett kjønn, og andre blir brukt for begge. Navn etter ukedagene er normalt kjønnsbestemte. Andre typer navn er i noen tilfeller kjønnsbestemte, i andre tilfeller ikke. Lista nedenfor viser noe av det.

Overgang til etternavn

Når folk blir registrert på skoler i landa, eller i andre lands register, blir gjerne første navn til fornavn og siste til etternavn. Dette ser ikke ut til å bli bestemt av hva slags opphav eller betydning hvert navn har, men muligens helst etter posisjon i den opprinnelige navnerekka.

Behandling etter norske regler

Som det går fram ovenfor er navnekulturene i de nevnte landa i hovedsak kulturer som ikke skiller mellom for- og etternavn. Det innebærer at navn med opphav i de lokale kulturene kan brukes etter de norske reglene for navn fra kulturer som ikke skiller mellom for- og etternavn i § 3, § 4 og § 8. Dessuten er det bare navn som har klar tradisjon for ett kjønn, som skal brukes kjønnsbestemt, slik det er oppgitt i lista nedenfor. Øvrige navn bør normalt kunne bli gitt som fornavn for det kjønnet som det blir søkt om.

Ved navnesaksbehandling i Norge skal fornavn med europeisk opphav og tradisjon brukes med grunnlag i opphav i tradisjon i kulturer eller land som har en navnerett som skiller mellom for- og etternavn og som regulerer hvilket kjønn hvert navn skal brukes for. I noen tilfeller kan slike navn ha blitt brukt sist i de afrikanske landa, og dermed også blitt ført som etternavn. I tilfeller med førstegangsregistring av navn og navneendringer i Norge kan en ikke legge vekt på bruken av slike navn som etternavn bl.a. i Nigeria og flere afrikanske land. Tilsvarende er omtalt på nettsida for Nigeria, og på nettsida om "Opphav og tradisjon".

Muligens vil folk med bakgrunn i de omtalte landa ofte gå over til etternavnsskikk i Norge og andre land. I så fall vil de bruke ett av navna de har tilknytning til, etter en av bestemmelsene i § 4 i navneloven.

Det kan forekomme tilfeller der innvandrere fra sørlige Sentral-Afrika til Norge ønsker å føre lokale navnesikker videre, med at hvert barn får minst to navn der ingen er felles med foreldre eller tidligere slektsledd. I noen tilfeller kan det navnet de vegler som det siste, og som det er mest aktuelt å gi som etternavn, allerede være registrert som etternavn for personer med samme kulturbakgrunn, og da mest sannsynlig ikke ha over 200 bærere. Det innebærer at det etter navneloven er beskytta.

Løsninger for sistenavn som er lik beskytta etternavn:

• Etter hovereglene i loven, kan en da f.eks. ta andre navn, etter bytte rekkefølge slik at siste navn ikke er et beskytta etternavn.
• Alle tradisjonelle navn fra kulturer med rein fornavnsskikk bør det være mulig å gi som siste navn, og dermed også til etternavn etter norske regler. Dette bør altså være mulig trass i norske regler om beskytta etternavn. Her bør en kunne bruke unntaksbestemmelsen § 4 1. ledd nr. 9. Slike tilfeller er også omtalt på ei lignende nettside for Rwanda og Burundi.

Liste over navn fra det sørlige Sentral-Afrika

Navn på ukedagene i lista nedenfor gjelder de dagnavna som er omtalt ovenfor. Flere opplysninger om betydning vil komme senere. Opplysninger om kjønn er ført opp for de navna der slike opplysninger er lett tilgjenelig. Øvrige navn kan godkjennes for begge kjønn. Kv = kvinner, M = menn, KM = kvinner og menn.

Lista oppgir tilhørighet til folkegrupper. Land der disse gruppene er mye utbredt, er ført i parentes, men navna kan være mye i bruk i flere land.

Navna er henta fra betydningsområder (innhold) som er mye brukt i navn. Navna er henta fra mange forskjellige kilder, og i stor grad kontrollert mot folkeregister eller andre kilder som inneholder navn på virkelige personer. Lista har 135 navn, og vil bli utvida.

>