Ukrainske etternavn

(13.6.2022, Ivar Utne)

UKRAINSKE ETTERNAVN OG REGLER I DEN NORSKE NAVNELOVEN:

–       KJØNNSBESTEMTE ENDINGER I ETTERNAVN (§ 6 2. LEDD)

–       EN AV FORELDRENES ETTERNAVN MED ENDING SOM VISER SLEKTSKAP (§ 4 1. LEDD NR. 2)

Den viktigste målgruppa for denne framstillinga er navnesaksbehandlere ved folkeregistera og hos fylkesmennene.

Det mest nyttige for navnesaker fra denne framstillinga er oversikten som viser de kjønnsbestemte endingene.

Alt det øvrige som står nedenfor, er ikke nødvendig for å løse de vanligste navnesakene for folk med ukrainsk bakgrunn. Forklaringene om hver etternavnsending og delen om transkribering ment først og fremst for de spesielt interesserte, slik det går fram underveis. Det er tatt med så mange detaljer om ulike måter å transkribere på (skrive om til latinske alfabet), fordi samme ukrainske navn ofte kan forekomme med ulike stavemåter.

Navnesaker skal avgjøres med grunnlag i lov om personnavn og Rundskriv G-20/2002 (se referanser på overordna nettside). Framstillinga nedenfor innholder råd om hvordan navnesaker for ukrainske navn kan løses og bygger på hvordan jeg (IU) gir råd. Dersom disse råda kan komme i motsetning til de nevnte dokumenta, er det de styrende dokumenta som gjelder.

Prinsppa for kjønnsbestemte etteranvn etter ukrainsk skikk

Etter ukrainsk navneskikk har hver person tre navn: Fornavn, fars fornavn med kjønnsbestemt ending og etternavn. Rundt halvparten av etternavna har kjønnsbestemt ending. Dette innebærer at menn normalt har samme etternavn hele livet. Kvinner har tradisjonelt farens etternavn når de er ugift, og ektemannens etternavn når de er gift. Kjønnsbestemt etternavnsbruk deler ukrainsk med russisk og flere land med slaviske språk, men navneformene er dels ulike fra land til land.

Bruken av etternavn med kjønnsbestemte endinger fra ukrainsk går fram av eksempelet i tabell 1. Ei kvinne som er datter av Mykolaj Ihorskyj (Миколай Ігорський), vil kunne hete Oksana Ihorska (Оксана Ігорська) som ugift. (Tabellen nedenfor har også med fars fornavn med ending, noe som blir omtalt i et eget hovedavsnitt om det.) Når kvinna gifter seg med Taras Hryhoriv (Тарас Григорів), endrer hun tradisjonelt navn til Oksana Hryhorova (Оксана Григорова). Deres eventuelle sønner får etternavnet Hryhoriv, som er den mannlige forma av foreldrenes etternavn. Eventuelle døtre får etternavnet Hryhorova, som er den kvinnelige forma av foreldrenes etternavn. Symonenko i tabellen har samme ending for begge kjønn.

Tabell 1. Navn for far, datter, datters ektemann, ekteparets sønn og datter

Første transkribering for hvert navn bygger på et system fra Språkrådet 2006b. Den andre versjonen av hvert navn følger et mye brukt transkripsjon i USA, som i hovedsak følger BGN/PCGN 1965. Transkribering er omtalt i en egen del nedenfor.

På denne nettsida er det lagt inn rammer med kommentarer til hvordan navnesøknader kan behandles. De er merka med →-tegn (høyrepil) i venstre marg, som i neste avsnitt.

Ukraina har vært del av Sovjetunionen, og både russisk og ukrainsk skikk blir brukt bl.a. i Russland og Ukraina.

Fars fornavn med ending, mellomnavn

Mellom for- og etternavnet bruker de fleste i Ukraina farens fornavn med ending, dvs. patronym. Dette er omtalt som parentonym i forbindelse med den norske navneloven, noe som er en kjønnsnøytral betegnelse for en av foreldrenes etternavn med ending som viser slektskap. Dette er det eksempler på i tabell 1. Det ukrainske patronymsystemet er ganske likt det russiske, men det har litt ulik språklig utforming. Nedenfor er de først skrevet med Språkrådets transkripsjon og dernest på ukrainsk med kyrillisk skrift.

For menn: -ovytsj (-ович), f.eks. Oleksandrovytsj (Олександрович). Med andre transkriberinger enn Språkrådets norske, vil endinga kunne være bl.a. -ovych (USA, LC) og -ovič (ISO), slik at eksempelet ovenfor kan bli f.eks. Oleksandrovych.

Flere språklige detaljer:

Dette tilsvarer russisk -ovitsj, eventuelt -ovich (USA) og -ovič (ISO), for samme bruk, med forskjell i uttale og transkribering for и for de mest brukte transkriberingsmåtene, dvs. både i og y er i bruk. Den russiske endinga -jevitsj, ev. -evich (USA, LC) og -evič (ISO), som blir brukt etter palatale konsonanter, er stort sett ikke i bruk for ukrainsk.

Den ukrainske endinga -ovytsj, og transkripsjonsvarianter som ovenfor, fins også som ending i faste etternavn, der denne endinga blir brukt for begge kjønn. Det står mer om det under omtalen av etternavnsendinger nedenfor.

For kvinner: -ivna (-івна), f.eks. Oleksandrivna (Олександрівна), slik det er med alle transkripsjonsvariantene som er brukt i denne framstillinga. Når farens navn ender på -i, er endinga -jivna (-ївна), f.eks. Mykolajivna (Миколаївна), eller transkriberingsvariantene Mykolayivna (USA) og Mykolaïvna (ISO).

Flere språklige detaljer:

Det vil si at det er språkhistoriske grunner til at ukrainsk har -ivna mens russisk har -ovna og -jevna, slik det er forklart for endring fra o og e til i under omtalen av språkhistorie ovenfor.

Navnet for dattera til Mykolaj Biletskyj i eksempelet ovenfor kan utvides slik med fornavn, parentonym/mellomnavn og etternavn:

Oksana Mykolajivna Biletska

(Оксана Миколаївна Білецька).

Mange mønster for endinger i ukrainske etternavn

Det er mange ulike endinger i bruk i ukrainske etternavn.  Det er videre slik at for mange endinger fins det ei beslekta ending for det andre kjønnet. Endinger opptrer altså i par, f.eks.  det mest brukte som har den mannlige -skyj og det kvinnelige -ska, etter Språkrådets transkripsjon.

Dessuten har, som nevnt, rundt halvparten av ukrainske etternavn samme form for begge kjønn (stikkprøver i Lukjanjuk 2002). Det omfatter opphavlige patronym (-ovytsj),  diminutiv-endinger med bokstaven k som del, som begge omfatter stor del av navneutvalget, og ellers er det mange navn med forskjellig opphav. Noen av dem har endinga -a eller -ja for begge kjønn, dvs. lik vanlige kvinneendinger for øvrig, f.eks. Zozulja (Зозуля).

Tabellene viser endinger og eksempler på navn i flere former. Den første linja for hvert navn viser hvordan det blir skrevet om til norsk etter transkriberingsregelene fra det norske Språkrådet. Like under blir det samme vist med kyrillisk skrift slik de skrives på ukranisk. Dessuten er det for noen av navna ført opp flere andre former. Det er særlig transkriberingsvarianter som blir tydelig ulike med forskjellige system, som er tatt med. Flere former av navna og endingene i navnetabellene, vil en kunne få fram med å bruke transkriberinginformasjonen i tabellen nederst på nettsida.

Oversikten med endinger kan i første omgang leses uten at en har gått gjennom omtalen av transkribering. Den forklarende teksta om hvert av endingspara er skrevet for dem som gjerne vil ha litt bakgrunnsinformasjon. Til det praktiske søknadsarbeidet vil oversikten kunne brukes også uten å lese forklaringene.

Oversikt over mye brukte etternavnsendinger

a)

-skyj, -ska

-tskyj, -tska;

Tabell 2. -skyj, -tskyj

Noen språklige detaljer:

Disse endingene er en språklig variant av -ski og -ska o.likn. som fins med opphav i mange østeuropeiske land, med navn som Stravinski og Levinski. Endingene -ski og liknende har i utgangspunktet blitt lagt til stedsnavn for å lage etternavn i mange land, men har også blitt lagt til fornavn og kallenavn. På russisk er formene -skij (-ский) og -skaja, ev. -skaya og -skaia  (-ская). Under russifisering har de ukrainske formene ofte blitt til de russiske.

Skrivemåten med t først i -tskyj og -tska hører med på ukrainsk, fordi ts her står for ett tegn i kyrillisk på ukrainsk, ц. Uttalen er en ustemt alveolar affrikat, /ts/. Tegnet som på kyrillisk kommer etter kyrillisk ц eller с, er ь. Det spesifiserer at de kyrilliske tegna ц og с skal ha palatal uttale i disse tilfella. Tegnet ь blir ikke gjengitt i transkribering på alle språk, bl.a. ikke norsk, men vi ser i tabellen nedenfor at det blir gjengitt som apostrof i andre transkriberinger. Tabellen nedenfor viser eksempler.

b)

-iv, -ova/-eva;

-ov, -ova;

-jev, -jeva

o.a.

På ukrainsk blir endinga -iv brukt for menn, mens -eva blir brukt for kvinner, som vist i tabellen nedenfor.

Flere språklige detaljer:

Endinga -iv tilsvarer russisk -ov og -jev. Den kyrilliske i-en, skrevet Ι, som ikke fins i det russiske alfabetet, gjelder en lyd som har utvikla seg språkhistorisk fra /o/ og /e/. Under russifisering av ukrainske navn i Sovjetunionen på 1900-tallet, ble ofte etternavn med endinger på -iv endra til -ov eller -jev.

For øvrig er også de russiske -ov, -ova i bruk i Ukraina, og -jev,-jeva, jf. tabellen.

Tabell 3. -iv, -ov, -iev og -jev

c)

-yn (-jin), -yna;

Endingene -yn for menn og -yna for menn er lite i bruk. De blir brukt etter samme mønster som for -in og -ina på russisk. Disse endingene har blitt satt til fornavn eller kallenavn som ender på -a. For menn på ukrainsk fins også varianten -jin.

Tabell 4. -yn

d)

-ovytsj og -evytsj

-ytsj

Endingene -ovytsj (-ович) og -evytsj (-евич) blir mye brukt i faste etternavn, og er lik parentonym (en av foreldrenes fornavn med ending). Transkriberingsvarianter er bl.a. -ovych og -ovič, og tilsvarende med -e-. Den ukrainske ovytsj- og evytsj-endingene i faste etternavn blir brukt både for menn og kvinner, dvs. at døtre får det i samme form fra sin far eller sine foreldre, og kvinner får det fra sine ektemenns etternavn i samme form som dem. Se også omtalen av "Fars fornavn med ending, mellomnavn" ovenfor, der det går fram at bl.a. kvinner kan bruke parentonym som etternavn etter den norske navneloven.

Endinga -ytsj (-ич) fins også, men er sjelden i bruk i Ukraina. Den har transkriberingsvarianter som -ych og -ič. Bakgrunnen for bruken er den samme som for -ovytsj og -evytsj. Også for denne endinga er lik for menn og kvinner.

Tabell 5. -ovytsj, -evytsj, -ytsj

Fordi den ukrainske etternavnsendinga -ovytsj er lik endinga som blir brukt som parentonym for menn, kan menn ha to navn med denne endinga, der ett er parentonym og ett er etternavnet i familien. Slik er det for statsministeren i Ukraina (april 2007): Viktor Fedorovytsj Janukovytsj (Віктор Федорович Янукович).

e)

-enko;

-ko;

-uk

Det fins noen varianter av endinger som slutter på -enko, -ko og -uk. Disse har samme form for menn og kvinner. Avhengig av uttale av slutten av navnet (fornavn eller kallenavn) som endigene opphavlig ble hengt på, vil det før disse endingene komme -j-, -sj- eller -tsj-, og andre transkriberingsvarianter som det fins noen eksempler på i tabellen, f.eks. -tjsenko og -tsjuk.

Flere språklige detaljer:

Endinga -enko har opphavlig betydninga 'liten' og har blitt lagt til farens eller forfedres fornavn for å danne etternavn tilsvarende sen-navn i Norge. Endinga -uk er en nyere konstruksjon som også er lagt til navn på forfedre på samme måten.

Tabell 6. Etternavn av diminutiver, -enko m.fl.

f)

-a;

-ja

Som tidligere nevnt, fins også noen etternavn som ender på -a eller -ja for både menn og kvinner. Den sistnevnte har transkriberingsvarianter som -ia, -ya og -â. Her er to eksempler bygd på etternavn henta fra boka Slovnyk prizvysjtsj, s. 420.

Tabell 7. -a, ja

Transkribering, innledende

For å behandle de fleste navnesakene med ukrainsk bakgrunn er det neppe behov for å kjenne til transkriberingsmåtene. Det er neppe heller behov for å kjenne framgangsmåter for å behandle saker der navn skal transkriberes. Framstillinga nedenfor er laga først og fremst for dem som likvel vil vite litt om slikt, eller som får saker der det er aktuelt.

Formålet med transkriberingssystemer er dels å kunne gjengi tekst på en måte som gir støtte for en tilnærma rett uttale for dem som leser på det nye alfabetet, og dels å kunne ha et system der en i det nye alfabetet kan se hvilket tegn som har stått i det opprinnelige. Her oppstår det mange konkurrerende hensyn, slik at det blir mange ulike måter å skrive om på. I praksis oppfyller ikke transkriberingssystem brukt utenfor vitenskapelige miljøer de ideelle krava som er nevnt ovenfor. ISO-standarden bygger på at tegnet i ett alfabet skal vise klarest mulig hvilket tegn som er brukt på det andre. De andre standardene som blir omtalt her, tar i større grad hensyn til uttalen på de engelsk eller andre vestlige språk.

Personer fra Ukraina og andre land med ikke-latinsk alfabet har oftest fått sitt navn transkribert enten i hjemlandet eller i andre land før de kommer til Norge. De kan til og med ha valgt sin egen transkriberingsmåte. Flere transkriberingssystem er gjerne i bruk i de fleste land, bl.a. fordi det fins både eldre og nyere system i bruk, og fordi system fra flere land blir brukt bl.a. av tolker.

Kort om de mest aktuelle transkriberingssystema

De systema en kan vente å finne oftest for ukrainsk, er systemer brukt i for engelsk særlig i USA og systemet brukt av ukrainske myndigheter. Det ukrainske systemet er ikke brukt i oversikten ovenfor. Ut for "LC" og "USA" i eksemplene ovenfor fins former både for Library of Congress (LC, som er USAs nasjonale bibliotek) og vanlige former brukt i USA og mange land ellers. Det norske Språkrådets norm kan også brukes, merka med "NO" i oversiktene ovenfor. Mest sannsylig vil ukrainere foretrekke former som er kjent i mange land.

ISO-standarden som det blir vist til i oversiktene, er en standard utgitt av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, International Standards Organization. Referanse fins i kildelista nederst her. Den standarden er særlig brukt i transkribering av personnavn i noen land som har gjort avtale seg i mellom om å bruke den, jf. nedenfor. Det er også mulige former å bruke i Norge.

I noen land blir det stilt krav om at ISO-standarden for transkribering av det aktuelle alfabetet og språket blir brukt for omskriving til navneformer som skal registreres i folkeregister. Formålet med streng normering er i dette tilfellet å få like skrivermåter for samme person i hvert land. Det gjelder en avtale som er inngått i organet CIEC mellom landa Tyskland, Østerrike, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyrkia (Convention CIEC no 14, artikkel 4, inngått 13.9.1973).

Forskjell mellom ukrainsk og russisk bruk av kyrillisk

Transkribering fra ukrainsk er ulik transkribering fra russisk særlig når det gjelder forholdet mellom G og H og mellom I og Y for noen av tegna.

Г og г skrives om til H og h fra ukrainsk, mens de skrives om til G og g fra russisk. Dette er ofte i samme navn som fins både på russisk og ukrainsk, slik at Григор'єв blir transkribert Hryhorev fra ukrainsk. Det tilsvarende navnet blir skrevet Григорьeв på russisk og blir transkribert til Grigorjev. Tilsvarende navn blir skrevet Сергій på ukrainsk og Сергий på russisk. Fra ukrainsk til norsk blir det Serhij, og fra russisk Sergij. Samme tegn gir h og g her.

Ґ og ґ skrives om til G og G fra ukrainsk. Tegnet fins ikke på russisk, og er lite brukt i ukrainske navn.

И og и skrives etter mange av systema om til Y og y fra ukrainsk, mens de skrives om til I og i fra russisk. Se gjerne omtalen av etternavnsendinga -skyj ovenfor.

Ukrainsk har kyrillisk I og i og Ї og ї. Det første paret av stor og liten bokstav blir helst skrevet om til I og i, mens den andre dels kan bli skrevet om til Yi og yi etter system i USA og til Ji og ji på norsk.

Detaljene i noen system for transkribering fra ukrainsk

Nedenfor fins en tabell som viser hvordan hvert tegn på kyrillisk for ukrainsk blir skrevet om til de samme standardene som i oversikten ovenfor. I tillegg er systmet til de ukrainske myndighetene med.

I tabellen nedenfor er det ført opp former både for begynnelsen av ord og inne i ord.

Flere detaljer:

For begynnelsen av ord kan en spesielt legge merke til at systemet til de ukrainske myndighetene har ulik transkribering først i ord og inne i ord, særlig ei veksling mellom Y først i ord og i inne i ord for noen tegn. Dessuten bruker systemet til Library of Congress (LC) doble store bokstaver først i ord for noen tegn. De doble tegna skal etter LC-systemet bindes sammen med bue over, noe som normalt ikke lar seg gjøre på tastur. LC-systemet vil dessuten være lite i bruk for navn i offentlige dokumenter som folkeregistera får.

Latinske bokstaver utenom det norske alfabetet

Slik det går fram av tabellen nedenfor, er noen av tegna fra latinsk alfabet som det kan transkriberes til, ikke med i det norske alfabetet. Det gjelder særlig Â, Ê, Û, Ĭ, Ï, Ì, Č, Š, Ŝ, Ž

og G med nedoveraksent. Det vil i alle disse tilfella si at det er brukt såkalte diakritiske tegn som ikke blir brukt i det norske alfabetet. Apostrofer brukt som bokstaver kan heller ikke regnes som bokstaver i det norske alfabetet. Apostrofer kan bl.a. være med i transkribering fra bl.a. ukrainsk.

Tabell 8. Oversikt over noen system for transkribering fra kyrillisk for ukrainsk til latinsk skrift

Hvert transkripsjonspar viser først skrivemåte i begynnelsen av ord og dernest for andre posisjoner.

(*) Det er unntaksregler for transkripsjon av tegnet i noen tegnkombinasjoner.

(**) Kyrillisk Ґ og ґ skal etter ISO-standarden skrives om til G og g med nedoveraksent (`) over. Tegnet er ikke definert i Unicode-systemet for datategn foreløpig, slik at det ikke lar seg skrive på tastatur.

Forkortelser brukt i tabellene

ISO = Standarden for transkribering fra kyrilliske til latinske bokstaver fra International Organization for Standardization; se litteraturlista

LC = Library of Congress, USAs nasjonalbibliotek; standarden for ukrainsk trykt i: ALA-LC Romanization Tables. Transliteration Schemes for Non-Roman Scripts. Washington: Library of Congress, 1997. [ALA = American Library Association, som også har godkjent denne standarden]

NO = transkripsjon etter Språkrådets regler for transkripsjon fra ukrainsk til norsk, som er Språkrådet 2006b i litteraturlista

USA = mye brukt transkripsjon i USA, som i hovedsak følger BGN/PCGN 1965, se litteraturlista

Ukyr = Ukrainsk skrivemåte med kyrillisk skrift.

UKR = system brukt av myndighetene i Ukraina, se Ukrainian System i litteraturlista

Kilder

Viktige kilder for denne framstillinga har vært:

B.O. Unbegaun: Russian Surnames, Oxford 1972. [Omalen av ukrainsk språk og navneskikk.]

BGN/PCGN 1965 = Romanization of Ukrainian. BGN/PCGN 1965 System.  I: U.S. Board on Geographic Names, Foreign Names Committee Staff (BGN). 1994: Romanization Systems and Roman-Script Spelling Conventions. [Også godkjent av Permanent Committee on Geographical Names for British Official Use (PCGN).] Nettadresse: http://gort.ucsd.edu/edocs/fed/USBGN_romanization.pdf [henta 24.7.2007]

Slovnyk prizvysjtsj. Praktytsjiyj slovozminno-orfohrofitsjnyj [Словник прізвищ. Практичний словозмінно-орфографічний].  Tsernivitsi, 2002. [Ukrainsk etternavnleksikon med bøyingsformer for 30 000 navn, uten navneforklaringer. Med egen oversikt over bøyingsmønster. Ukrainsk tekst.]

Bernard Comrie og Greville G. Corbett: The Slavonic Language. London og New York 2002. [Omtalen av ukrainsk språk.]

Når jeg skriver dette, ligger det en brukbar oversikt over transkribering fra ukrainsk til flere språk på denne nettadressa hos Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Romanization_of_Ukrainian

Språkrådets transkribering for ukrainsk, russisk og flere andre språk ligger på denne nettadressa (ta kopi til nettleseren): http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Andre/Transkripsjon_av_kyrillisk_og_nyg...

Transkribering for ukrainsk ligger under sida for ikke-russisk kyrillisk.

Den gjeldende ISO-standarden for transkribering (translitterering) fra bl.a. kyrillisk skrift for ukrainsk til latinsk skrift heter: ISO 9:1995 Information and documentation – Transliteration of Cyrillic characters into Latin characters – Slavic and non-Slavic languages.

--

Ansvarlig for innholdet: Ivar Utne, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), Universitetet i Bergen

ivar.utne(KRØLL)uib.no

Første gang lagt ut 6.5.2007; siste endring: 03.09.2007

Meld gjerne fra til meg om feil og unøyaktigheter. Det vil i liten grad være aktuelt å bygge ut denne framstillinga mer, da den først og fremst er ment for praktisk bruk. Ei mer omfattende framstilling om ukrainsk navneskikk, og særlig etternavnsskikk, står i tidsskriftet Namn og Nemne, årg. 2006 (nr. 23), som kom ut høsten 2007.

© Opphavsrett og kopirett til denne framstillinga: Ivar Utne og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (UiB). Den kan ikke distribueres i strid med åndsverksloven. Eksempler kan brukes med referanse til overskriften og forfatteren.

<>