Minneord over Magne S. Espedal

Professor Magne S. Espedal ble født i 1942 og var ansatt ved Matematisk Institutt, Universitetet i Bergen, siden 1971.

Etter flere år med helseproblemer, opplevdes Magne som i god form. Han var i full jobb, og var meget aktiv med å løse nye og viktige oppgaver. Han døde under opphold ved Universitetet i Stuttgart, hvor han sammen med tyske og nederlandske kolleger arbeidet med å legge til rette for økt utveksling av forskning, kunnskap, og studenter.

Magne begynte sin karriere med matematisk beskrivelse av plasmafysikk. Norge sto ved terskelen til oljealderen og Magne forsto, tidligere og bedre enn de fleste, at landet trengte å utdanne anvendte matematikere med spesialkompetanse rettet mot de behov som denne nye industrien trengte. Han tok konsekvensen av dette og refokuserte hele sin faglige profil mot matematisk beskrivelse av oljefelt.

Vitenskapelig var Magne opptatt av beregningsbasert matematikk. Han har skrevet en lang rekke anerkjente artikler, som oftest i tett samarbeid med stipendiater og utenlandske kolleger. Fokus har vært matematiske algoritmer som kunne brukes til å beskrive de komplekse strømningene som finner sted i et oljereservoar. Magne var i stand til å bygge broer fra matematisk abstraksjon til praktisk innsikt og konkrete beregninger som kunne utføres på en regnemaskin. Han forstod hvilken enorm betydning dagens datamaskiner ville få og han var en pådriver for at Norge skulle investere i avanserte regnemaskiner til bruk i naturvitenskapelig forskning.

Magne var engasjert i alt som hadde med universitet, forskningspolitikk og utdannelse å gjøre. Hans motivasjon og inspirasjon ved veiledning av studenter og yngre forskere var enestående, hele 36 studenter har forsvart sin doktorgrad under hans kyndige ledelse. Tar vi med hovedfagstudenter er tallet 100. Magne var i lange perioder den mest etterspurte veileder og mentor ved instituttet, hans raushet overfor yngre forskere var kjent langt utenfor Universitetet i Bergen. Av Magne fikk man interessante problemstillinger som resulterte i gode oppgaver. Han var alltid opptatt av at studenter og forskere i gruppen fikk de rette mulighetene og på den måten bygde han et sterkt fagmiljø ved instituttet. Kompetansen ble verdsatt av industri og næringsliv, attraktive karriereveier ble staket ut og Magne hadde bidratt slik han selv ønsket, utenfor fokus, men med mange nyslåtte doktorander som kunne skinne.

Magne bidro i utallige verv for Universitetet i Bergen. Han satt i universitetets styre (kollegium) i to perioder, han hadde bred tillit og ble svært ofte spurt om råd når vanskelige saker skulle finne sin løsning.

Nasjonalt var Magne ordfører i Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd i 1982-1984, han ledet styret for naturvitenskap og teknologi i Norges Forskningsråd fra 1993 til 1996. Han var medlem av Norges Vitenskapsakademi. Han hadde en rekke andre verv og målbar flere viktige initiativ både i Norges Forskningsråd og ved mange andre institusjoner med fokus på forskning og utdanning.

Magne var en mentor og rollemodell for mange kolleger. En venn man kunne dele tanker og problemer med. En fortrolig som alltid ga av seg selv og bidro til at andre fant rett vei, at det skulle komme noe tilbake streifet aldri hans tanke.

Vår store takk og medfølelse går til den nærmeste familie, Turid, Siv og Synneve. For dere er tapet aller størst.

Mange er vi som står igjen, de fleste hadde ikke blitt hva vi er uten deg. Livskraftige, som nå kan bidra, nettopp fordi vi fikk vokse opp mens du var tilstede. Vi kan bare forsøke å følge de idealer og det eksempel som du satte. Det høyeste treet har falt, du etterlater deg fruktbar jord som vil gi varig vekst.

Studenter, kolleger og venner, Universitetet i Bergen