Sir Andrew J. Wiles tildelt Abelprisen 2016 for beviset til “Fermats siste teorem”
Abelprisen for 2016 ble tildelt av kronprins Håkon til Sir Andrew Wiles under en seremoni i Universistets Aula i Oslo den 24. mai 2016. I en september morgen i 1994, lyktes Wiles endelig i å bevise “Fermats siste teorem” , et problem som hadde stått åpent i mer enn 300 år.
Hovedinnhold
Pierre de Fermat (1601-1665) var en fransk dommer, men ble tidlig interessert i matematikk, blant annet tallteori. I margen av en gresk aritmetikk bok (Diophantus “Arithmetica”) skrev han: at “ingen kube kan deles som sum av to kuber, ingen fjerde potens kan skrives som sum av to fjerde potenser og så videre. Jeg har en fantastisk bevis for dette, men denne bokmargen er for liten…”
Mange matematikere har jobbet med å gjennskape Fermats bevis, ved å bruke teknikker fra tallteori, algebra, analyse, geometri, men uten hell.
I 1963, da han bare var ti år gammel, fant Wiles en bok om Fermats siste teorem i det lokale biblioteket. Han ble så fenglset av problemet, at han visste fra det øyeblikket at han bare måtte løse det. Etter å ha studert matematikk i Oxford og Cambridge, fikk Wiles en professorstilling i Princeton, der han dedikerte hele sin forskingstid til å bevise “modularitetsformodingen”, som hadde Fermats teorem som konsekvens. Han jobbet i over seks år, i nesten total hemmelighet om målet. I juni 1993, overrasket han matematikkverden ved å presentere beviset under et konferanse i Cambridge. I august 1993, ble en feil i beviset oppdaget. Wiles forsøkte flere ganger å fikse feilen, uten hell. Han var nesten ved å gi opp, da en ny viktig ide kom til ham den 19. september 1994: han kunne bruke en metode som han hadde forsøkt og forkastet tidligere til å gi et altenativ bevis til den delen som manglet.
Beviset Wiles bruker er moderne kunnskap om modulære former, en kunnskap som ikke var tilgjengelig i Fermats tid. Wiles ikke bare viser Fermats siste teorem ved å vise modularitetsformodingen for semistabile elliptiske kurver, hans matematiske bidrag åpnet en helt ny æra innen tallteori.
Under intervjuet etter tildelig av prisen sa Wiles at det var “galskap” å gå for et så vanskelig problem.
Abelprisen deles ut hvert år av Det Norske Videnskaps-Akademi for fremragende matematisk arbeid, i ære for Niels Henrik Abel, Norges internasjonalt mest kjente matematiker, som døde i en alder av 26 år.