Redder verden i kampen mot antibiotikaresistens
Antimikrobiell resistens, også kalt den «stille pandemien», er en av vår tids største globale utfordringer. Professor Bengt Erik Haug ved Kjemisk institutt leder en gruppe som utvikler nye molekyler og strategier for å bekjempe resistente bakterier.
Hovedinnhold
Hvordan er du med på å redde verden?
Jeg leder en forskningsgruppe i legemiddelkjemi som jobber med forskning rettet mot oppdagelse av molekyler med biologisk aktivitet og da spesielt nye typer antibiotika. Vårt bidrag til denne forskningen setter søkelys på oppdagelse og kjemisk fremstilling av nye molekyler som kan påvirke viktige biologiske prosesser hos bakterier og dermed kan virke som antibiotika. I dette arbeidet har vi et tett samarbeid med gruppen til professor Ruth Brenk ved Institutt for Biomedisin her ved UiB samt en rekke internasjonale samarbeidspartnere.
Antimikrobiell resistens (AMR), det vil si bakterier og andre mikrober sin evne til å motstå effekten av antibiotika og andre antimikrobielle midler, er et økende problem og regnes som en global samfunnsutfordring. AMR kalles gjerne for den «stille pandemien» og på verdensbasis er det estimert at AMR medfører flere dødsfall årlig enn malaria og HIV til sammen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har lenge advart mot utviklingen og påpeker at det nå er stort behov for å finne opp nye typer antibiotika som virker på nye måter slik at en unngår kryss-resistens med antibiotika som allerede finnes, men som grunnet AMR i mange tilfeller ikke lengre er virksomme.
For å løse AMR-problemet trenger vi kunnskap om nye angrepsmål for antibiotika, og vi trenger tilgang til nye molekyler som kan utvikles til fremtidens antibiotika. Dette står sentralt i vår forskning, der vi jobber med utvikling av molekyler som kan hemme enzymer som er viktige for bakterienes evne til å fremstille fettsyrer. Forsking har vist at dette er en lovende strategi for utvikling av nye antibiotika, men det er fortsatt mange uavklarte spørsmål. Vi har valgt å studere to enzymer som spiller nøkkelroller i fettsyrefremstillingen og jobber med kjemisk fremstilling av molekyler som kan hemme disse enzymene. Våre molekyler vil være viktige verktøy for å undersøke effekten av å hemme disse enzymene i ulike bakterier og på den måten både kartlegge om enzymene er gode angrepsmål for nye typer antibiotika samtidig som vi også kan bidra til oppdagelse av nye molekyler med antibiotisk virkning.
Vi jobber også med fremstilling av molekyler som kan påvirke bakteriers evne til å fremstille metabolitter som er viktig for kjemiske prosesser inne i bakterien og dermed også bakterienes overlevelse. Her undersøker vi såkalte «ribobrytere» som angrepsmål for nye antibiotika. Dette er regulatoriske segmenter i budbringer-RNA (mRNA) som virker som genetiske brytere (ribobrytere) gjennom å binde metabolitter produsert av bakterien, som igjen fører til en endring i bakteriens produksjon av proteiner. Denne forskningen blir nå en del av Marie Skłodowska-Curie Action nettverket TargetRNA ledet av professor Brenk, der vi vil bidra til ny grunnleggende kunnskap om hvilke egenskaper molekyler bør ha for å kunne binde til RNA.
Hva inspirerte deg til å jobbe med det du gjør?
Jeg har helt siden videregående skole vært interessert i hvordan kjemi og kjemisk fremstilte molekyler kan bidra til å løse problemer. Interessen for biologisk aktive molekyler og legemiddelkjemi ble avgjørende når jeg valgte å studere utvikling av antimikrobielle peptider som hovedfags- og senere doktorgradsprosjekt. Nå er jeg så heldig at jeg får lede en forskningsgruppe i legemiddelkjemi og får jobbe sammen med andre som deler interessen for biologisk aktive molekyler og kjemisk fremstilling av disse. Det er veldig motiverende å få være med på å utdanne en ny generasjon av studenter frem til mastergrad og doktorgrad. Og det er spennende å jobbe i et fagfelt der ulike disipliner møtes og jobber sammen for å finne opp nye løsninger.
Hvordan redder du verden på hjemmebane?
Både min kone og jeg benytter bussen til og fra jobb. Vi kildesorterer hjemme og er opptatt av at tingene våre skal vare så lenge som mulig, vi reparerer heller enn å kjøpe nytt. Ting vi ikke lenger har bruk for gir vi bort, slik at andre ha nytte av det. Samkjøring til og fra ungenes treninger er både miljøvennlig og tidsbesparende!