Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap avholdt i Bergen

Rundt 80 statsvitere fra hele landet var samlet på Scandic Ørnen til tre dager fylt med presentasjoner og diskusjoner. Alle de store norske universitetene var representert, i tillegg til flere forskningsinstitutter og mindre institusjoner som Sámi University of Applied Sciences.

Fokus på norsk statsvitenskap

Instituttleder ved Institutt for sammenliknende politikk, Jan Oskar Engene, åpnet konferansen på mandag. Etter åpningen holdt professor emeritus ved samme institutt, Stein Kuhnle, en forelesning hvor han trakk linjene i den norske – og nordiske – modellen, dens kjennetegn og hvordan den er forstått, samt hvordan forskere fra andre land har sett på den. Kuhnle ble i fjor hedret ved fylte 70 år for sitt bidrag til forskningen på velferdsstaten.

På dag to av konferansen, engasjerte to presentasjoner statsviterforsamlingen. Professor Ivar Bleiklie ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap holdt foredraget; Norske statsvitere i forskning og høyere utdanning: Hvem er de, hvor er de, hva gjør de? Foredraget diskuterte hvordan vi kan definere statsvitere som yrkesgruppe, og la fram tall som blant annet viser at det fortsatt er en overvekt av mannlige statsvitere og at miljøet i stor grad er sentrert rundt Oslo og Bergen. Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet og stipendiat Troy Broderstad ved Institutt for sammenliknende politikk presenterte sin forskning på norske statsvitenskapelige publikasjoner på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. Disse debattene om den norske konteksten engasjerte publikum stort, noe lederne på begge institutt merket seg;

-  Jeg tror alle deltakerne har hatt fine konferansedager. Jeg vil fremheve plenumsseansen der vi fikk et godt bilde av faget og fagets utvikling. Tror en del av debattene derfra kommer til å fortsette ved de enkelte institusjonene, sa Jacob Aars, instituttleder ved Admorg.

Hans kollega på Sampol la merke til det samme;

- Det var interessante presentasjoner og diskusjoner om norsk statsvitenskap og publisering, og det er tydelig et tema som engasjerer!

Varierte arbeidsgrupper

Foruten plenumssesjonene, var konferansedeltagerne organisert i arbeidsgrupper hvor man presenterte og diskuterte paper; Offentlig politikk og administrasjon, valg og politisk adferd, komparativ politikk og kvantitativ statsvitenskap. Aars deltok i gruppen offentlig politikk og administrasjon;

- Vi hadde 17 paper til diskusjon, og det har vært et fint gruppearbeid. Diskusjonene har vært livlige, med mange kritiske, men konstruktive kommentarer. Diskusjonene har spent over tema som kriseberedskap og -håndtering, via politisering av byråkratiet til statsvitenskapens rolle som kunnskapsleverandør til offentlige beslutningstakere.

Kristin Strømsnæs, som var en av gruppelederne på Valg og politisk adferd, syntes også gruppesesjonene fungerte veldig bra;

- Gode presentasjoner og diskusjoner på gruppen. Av «nye» tema, var det flere paper denne gangen som handlet om samepolitiske spørsmål, og det var flere som brukte ulike former for eksperimentell metode. Eksempler på andre tematikker var sosiale medier, høyrepopulisme, terrorisme, holdninger til muslimer, taktisk stemmegivning, lobbyisme og folkeavstemninger.

Også Troy Saghaug Broderstad, en av gruppelederne på Komparativ politikk, beskriver gruppesesjonene som konstruktive og varierte.

- Vi hadde stort spenn i tematikken som ble diskutert, alt fra «LGBTI lawfare» i Afrika, til pensjonsreformer i Storbritannia og Norge. Mitt inntrykk er at det var fin flyt i diskusjonene, og at forfatterne var fornøyde med tilbakemeldingene de fikk.