To nye stipendiater skal forske på UiBs prioriterte forskningsfelt

Globale utfordringer (ulikhet, migrasjon og helse) og klima- og energiomstilling er to av UiBs prioriterte satsningsområder for forskning. Universitetet ønsker å bidra til samfunnet gjennom forskning av høy kvalitet knyttet til disse temaene, i tillegg til undervisning, interdisiplinært samarbeid og formidling av kunnskap og innovasjon. Instituttet ønsket å bidra til dette gjennom ansettelsen av to stipendiater knyttet til de prioriterte forskningsområdene. 

Forsker på forholdet mellom inntektsnivå og politisk innflytelse

Ruben Berge Mathisen er en av de to nye stipendiatene. Han skal forske på hva inntektsnivå har å si for politisk innflytelse og gjennomslagskraft;

- Gjennom min PhD skal jeg samle inn data om de politiske preferansene til borgere på forskjellig inntektsnivå knyttet til hundrevis av saker over tid. Dataene jeg skal bruke er meningsmålinger av det norske folk fra 1960-tallet til i dag hvor man har spurt om de er for eller mot forskjellige policyer, alt fra om selvbestemt abort burde gjelde til svangerskapsuke 16 til om Norge burde sende styrker til Irak. Jeg skal så kode hva som ble det faktiske utfallet av disse policyforslagene, om de ble gjennomført eller ikke, og da kan jeg også estimere hvem som har mest innflytelse, og hvordan dette endrer seg om man er rik, middelklasse eller fattig. Målet med oppgaven er å finne ut hvor godt det norske demokratiet fungerer, og i den grad det er problemer knyttet til responsivitet, se på hvordan dette kan håndteres. 

Mathisen kommer fra Sotra, og har tatt både bachelor- og mastergraden sin ved Institutt for sammenliknende politikk. I masteroppgaven sin analyserte han holdninger knyttet til homofili i 33 afrikanske land.

- Så det er et stort sprang fra det temaet til temaet for PhDen. Men det er et prosjekt jeg har tenkt på lenge, og begynte å planlegge allerede andre året av bacheloren. På grunn av størrelsen og tidsbruken et slikt prosjekt innebærer, i tillegg til at jeg må konstruere et helt nytt datasett, har det ikke latt seg gjøre før nå. Jeg er interessert i veldig mange forskjellige temaer, inkludert temaet for masteren. Det er en ekstra bonus med dette prosjektet, at jeg får se på så mye forskjellig, og hva folk mener om hele rekkevidden av politiske temaer. 

På fritiden er Mathisen glad i å lese og å se dokumentarer. I tillegg driver han med musikk, og spiller piano og gitar. 

Holdninger til klima blant folket og politikere

Mari Skåra Helliesen har også både tatt sin bachelor- og mastergrad ved instituttet, og temaet for PhDen er et naturlig steg videre fra Helliesens tidligere arbeid. 

- I masteroppgaven min forsket jeg på nordmenns holdninger til klimaendringer. Jeg studerte både holdninger sterkt knyttet til vitenskapelige fakta, som om man tror på at klimaet endrer seg, og mer politiske oppfatninger, som om man tror man kan utgjøre en forskjell. Tanken var at tillit til vitenskapen ville være viktigst for å forklare de vitenskapelige holdningene, mens ideologisk ståsted ville være viktigst for å forklare de politiske holdningene. Det viste seg at ideologisk ståsted hadde størst påvirkning på holdninger til klimaendringer, uansett om holdningene var politiske eller mer vitenskapelig forankret.  

I PhDen tar hun dette et steg videre. 

- Nå vet jeg en del om holdninger blant folket, men hva med politikere? Og hvordan er forholdet mellom folks holdninger og politikk? Jeg vil sammenlikne oppfatninger og preferanser på klima- og miljøspørsmålet blant velgere og folkevalgte. I tillegg vil jeg se på politikken som blir vedtatt. Får folket det de vil ha? Fungerer det representative demokratiet når det gjelder klima og miljø? Det er de store spørsmålene jeg vil undersøke – om folk og politikeres meninger sammenfaller og om dette vises gjennom klimapolitikken. 

Helliesen synes det er viktig at de samfunnsvitenskapelige aspektene kommer til i klimaforskningen.

- Naturvitenskapene er essensielle her, ettersom de studerer de faktiske endringene i klimaet og fysiske konsekvenser. Det er lett å tenke; Hva kan jeg som statsviter bidra med? Men vi snakker om en av vår tids største globale utfordringer, og da er det også en av demokratiets og politikkens største utfordringer - både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.  Klimaendringene er et altomspennende problem som overskrider grenser mellom ulike fagfelt. Det er vel så relevant i samfunnsvitenskapen og humaniora som i naturvitenskapen.

Innenfor mitt felt er det viktig å finne ut om folket blir representert når det kommer til klima- og miljøutfordringene, og om det har noe å si hva folk mener. Vi vet at holdninger varierer mellom for eksempel kjønn og utdanningsnivå, og da kan vi spørre oss om noen grupper blir mer hørt enn andre.

På fritiden er Mari glad i fjellet og naturen, og å reise – men legger til at hun prøver å drive med sistnevnte så miljøvennlig som mulig!