Svært god evaluering av masterprogrammet i sammenliknende politikk

Nylig mottok instituttet programsensorrapport for masterprogrammet i sammenliknende politikk for 2022. Rapporten er svært positiv til masterprogrammet og programsensor Andrej Kokkonen fra Gøteborgs Universitet trekker frem den høye kvaliteten og trivsel på faget. I sin oppsummering, skriver Kokkonen:

"Mastersprogrammet lyckas också med konststycket att få studenterna att trivas trots höga krav... På det stora hela är det således ett program som imponerar."

Blant de beste i Norden

Kokkonen har tidligere vært programsensor for bachelorprogrammet i sammenliknende politikk og overtok i 2022 ansvaret som programsensor for masterprogrammet. Han er derfor godt kjent med studiene i Bergen. I sin rapport sammenlikner Kokkonen kvaliteten i masterprogrammet ved Sampol i en nordisk kontekst.

«Enligt min bedömning är SAMPOLs statistikkurser av samma kvalitet som kurserna på mastersprogrammet i statsvetenskap i Aarhus (där jag har arbetat), som enligt nationella rankingar är en av de tio bästa statsvetenskaplig institutionerna i världen. Det är ett mycket gott betyg åt SAMPOL med tanke på att Aarhus är en mycket större institution än SAMPOL. Att upprätthålla en så hög standard på kurserna är en bedrift».

Leder ved Institutt for sammenliknende politikk, Leiv Marsteintredet, er svært fornøyd med rapporten.

– Programsensorrapporten er en viktig del i kvalitetssikringsarbeidet til instituttet på alle våre studieprogram. Det er kjekt å se at innsatsen instituttets lærekrefter legger inn i studiet resulterer i høy kvalitet i utdanningen og fornøyde studenter, sier Marsteintredet.

Tett på forskningsmiljøet

I tillegg til høy faglig kvalitet fremkommer det av rapporten at også studentene på masterprogrammet er faglig sterke og trives svært godt. Kokkonen trekker fram kombinasjonen av høye krav og tilfredse studenter.

– [Studenterna] är nöjda med inriktningen på kurserna, med lärarna och med administrationen av programmet. De trivs också med varandra och i staden Bergen. Vissa kurser upplevs som tuffa med mycket att göra, men det ses i första hand som något positivt av studenterna. Kort sagt, förstår de att man måste anstränga sig för att lära sig, heter det i rapporten.

Andreårsstudentene, Juni Lund og Welat Akman Westrheim, sier seg enige i rapportens konklusjon.

– Jeg trives veldig godt på master i Sampol. Det er gøy å være omgitt av flinke studenter, og å få komme tett på forskningsmiljøet på instituttet. I løpet av de to årene jeg har gått her føler jeg at jeg har fått et godt innblikk i et bredt fagfelt og lært mye om forskningsmetode. Samtidig har jeg fått friheten til å fordype meg i de tingene jeg syns er spennende, forteller Juni.

Den gode tilgjengeligheten til de faglige ansatte påpekes også av Welat:

– Et særegent trekk ved både undervisnings- og forskningsmiljøet er at man både har en individuell veileder på masteroppgaven, men også kan konsultere andre forskere på instituttet om man vil. Min erfaring er at jeg alltid har blitt møtt med åpenhet og velvillighet fra vitenskapelig ansattenår jeg har stilt spørsmål og spurt om de vil diskutere relevante problemstillinger, sier Akman Westrheim, og fortsetter:

– Et annet forhold som kjennetegner masterstudiet er at studentene inkluderes aktivt i instituttets forskningsmiljø, noe som utfordrer studentene og bidrar til å drive masterprosjektene fremover.

Foto/ill.:

Magnus Buseth Danielsen (UiB). På bildet: Welat Akman Westrheim.

Bredt utvalg emner

Akman Westrheim, som næmer seg slutten på fjerde semester på masterstudiet, trekker også fram det brede fagfeltet når han relekterer faget, fagmiljøet og studentfellesskapet ved Institutt for sammenliknende politikk.

– Masterstudiet er lagt opp på en måte som inspirerer, men også utfordrer, noe som har resultert i et stort kunnskaps- og læringsutbytte for studentene. Programmet tilbyr et bredt utvalg av emner som gir studentene dypere forståelse av statsvitenskapelige kjernespørsmål. I tillegg tilbys flere obligatoriske og valgfrie emner innen metode, metodologi og forskningsdesign, sier han.

– Dette sikrer at studentene får nødvendig kompetanse og tekniske ferdigheter til å analysere og fortolke både kvantitative og kvalitative data. Studentenes utbytte må også ses i relasjon til de vitenskapelig ansattes tilgjengelighet for studentene.

Akman Westrheim avslutter med å trekke frem det gode faglige og sosiale fellesskapet som har blitt etablert mellom masterstudentene.

– Det er en gruppe usedvanlig dyktige og motiverte studenter som er tilknyttet dette masterstudiet. Dels skyldes selvsagt dette studentenes egen innsats, men like mye handler det om at instituttets politikk er å drive forskningsbasert utdanning og aktiv inkludering av studentene i fag- og forskningsfellesskap. Dette inspirerer masterstudentene til å vurdere muligheter for en videre utdanning og karriere i akademia.