Masteremne i forskningsfronten: Dommere som politiske aktører

– Norges Høyesterett må ha vært veldig interessert i dette emnet siden domstolen leverte så mange aktuelle problemstillinger til oss denne våren, sier professor Gunnar Grendstad med et glimt i øyet. Emnet handlet om dommere som er de sentrale aktørene i den tredje statsmakt. Ressursfordeling og konfliktløsing i domstolene gjør dommerne til politikere i tråd med Harold Lasswells kjente bok: Politics: Who Gets What, When and How.

Forskning på dommartferd begynte i USA etter andre verdenskrig og har etter hvert blitt en sentral underdisiplin av statsvitenskap og komparativ politikk. Teorier og metoder om dommeratferd har de siste ti til tyve årene blitt plukket opp av jurister og statsvitere i mange andre land og jurisdiksjoner. En voksende mengde data inviterer til nyere analyser. En av hensiktene med Oxford Handbook of Comparative Judicial Behavior med over 40 kapitler på ulike tema er både å vise hvordan bredden i den komparative forskningen på dommeratferd har fått vind i seilene og også å motivere til videre forskning. – Boka vil være et skattkammer for både yngre og etablerte forskere, sier Grendstad, som er en av redaktørene for boka sammen med Lee Epstein (University of Southern California), Keren Weinshall (The Hebrew University of Jerusalem) og Urška Šadl (The European University Institute).

Mange aktiviteter og hendelser denne våre gjorde emnet veldig aktuelt.

Ikke før var semesteret begynt i januar før studentene tok turen til Oslo for å være til stede i rettssalen da Norges Høyesterett hadde muntlige plenumsforhandlinger i den viktige Snøkrabbesaken II (Svalbarddommen). I dommen avgjorde Høyesterett at Norge hadde eneråderetten til naturresursene på den store kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

De muntlige forhandlingene ga et svært godt eksempel på litteraturen om hvordan en domstol kontrollerer sin egen agenda når den velger ut hvilke anker den vil behandle, om hvordan partene og deres advokater bruker domstolen som konfliktløser, og om hvordan dommerne bruker muntlige forhandlinger til både å teste og å få informasjon fra advokatene.

Senere på våren ble det kjent at Høyesterettsdommer Knut Kallerud ønsket å tre av som dommer, og Høyesterett lyste straks ut hele to dommerembeter for også å ta høyde for den neste dommeravgangen som etter dommernes aldersgrense på 70 år var forventet å være dommer Kristin Normann. Ganske overraskende kunngjorde den delvis permitterte dommer Jens Edvin A. Skoghøy sent i april at han ville tre ut av domstolen før sommeren. Utover høsten hadde Skoghøy vært delvis sykemeldt og i desember anklaget han sin ektefelle for å ha forgiftet ham. Uroen omkring Skoghøy holdt ham borte fra domstolen gjennom hele våren. Med seg ut fra Høyesterett fikk Skoghøy med seg en sluttpakke på over tre millioner kroner.

Avganger og rekrutteringer til Høyesterett aktiverte diskusjoner på emnet om hvordan ulike land utpeker (og noen land velger) sine dommere: hvordan er miksen og involveringen av innstillingsråd samt den lovgivende og utøvende makten? Og hvilke modeller gjelder for hvordan dommerne går av: naturlige eller strategiske avganger, eller politisk motiverte formelle eller framtvungne avganger.

Mot slutten av semesteret besøkte gjesteprofessorene Eric N. Waltenburg (Purdue University) og Mark McKenzie (Texas Tech University) instituttet. De forsker begge på domstoler og dommeratferd, og de deltok i diskusjonen med studentene som presenterte problemstillingene for sine essays.

På emnets siste dag i mai fikk studentene besøk av høyesterettsdommer Kine Steinsvik som svarte grundig og utfyllende på de forberedte innleggene og spørsmålene fra studentene.

Studentene satt igjen med en veldig positiv opplevelse etter seminaret. – Dommer Steinsvik var en utrolig hyggelig person som hadde genuin interesse for faget. Dette var et veldig hyggelig møte, sa en av studentene etterpå.