Fritt Ord-stipend til sampolstudenter
Gjøri Marie Haugen og Samila Marinho Melo har blitt tildelt Fritt Ord-stipendene. De to masterstudentene mottar 30 000 kroner hver
Hovedinnhold
Fritt Ord støtter masterprosjekter om ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter
Hvert høstsemester blir stipender fra Fritt Ord på inntil kr 30 000 utlyst for masterstudenter ved Institutt for sammenliknende politikk, til støtte for prosjekter om ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter. I år gikk Fritt Ord-stipendene til masterstudentene Gjøri Marie Haugen og Samila Marinho Melo. Stipendkomitéen bestod av professor Per Selle og postdoktor Ruben Mathisen ved Institutt for sammenliknende politikk.
Ut fra en samlet vurdering mente komitéen at Haugen og Melo sine prosjekter skilte seg ut som særlig relevante ut fra de tematiske rammene for utlysningen, i tillegg til at de holder veldig god kvalitet. Komitéen legger til at studentene viser både selvstendighet og høy kompetanse når det gjelder metode og oversikt over sine respektive forskningsfelt.
- Instituttet er veldig glad for samarbeidet med Fritt Ord om studentstipend som støtter opp om forskningen på ytringsfrihet og demokrati ved instituttet. I år omhandler prosjektene særlig aktuelle og viktige tema og jeg håper stipendene gir studentene ekstra inspirasjon til arbeidet med masteroppgaven, sier instituttleder Leiv Marsteintredet, og gratulerer stipendmottakerne.
To høyaktuelle masterprosjekter
De to masterstudentene har begge meget aktuelle prosjekter, men med stor forskjell i tematikk.
Gjøri Marie Haugen skal undersøke om bruk av kunstig intelligens (KI) i byråkratiet kan styrke offentlige beslutningers legitimitet. Prosjektet har tittelen «Decoding legitimacy: Public Perceptions of algorithm decision support in the context of NAV». Haugen vil gjennomføre et originalt spørreundersøkelseseksperiment som tester om nordmenn oppfatter beslutninger fra NAV som mer eller mindre legitime når KI har vært involvert i forskjellig grad. Prosjektet er aktuelt for pågående debatter om AI og demokrati.
- Jeg har stor interesse for hvordan kunstig intelligens kan påvirke demokratiske prosesser. På den ene siden anses KI for å være en potensiell løsning for å effektivisere, og gjøre demokratiske systemer mer rettferdig. Samtidig bringer den teknologiske utviklingen med seg nye utfordringer og problemer, spesielt med tanke på at utviklingen skjer raskere enn forskningen. Mitt ønske er at masterprosjektet skal bidra til mer fokus rundt et komplekst tema som stadig er i endring, sier Gjøri Marie Haugen.
Samila Melo skal studere Norges sannhets- og forsoningskommisjon som ble satt ned i 2018 (og leverte rapport i 2023) for å undersøke fornorskingspolitikken og urett mot samene, kvenene og norske skogfinner. Melo vil stille «kritiske spørsmål ved hvordan demokratiske idealer som inklusivitet, representasjon, og likestilling blir reflektert og gjenopprettet» i kommisjonens arbeid. Prosjektet tar sikte på å sammenligne den norske kommisjonens arbeid med den kanadiske kommisjonen som hadde et lignende mandat. Melo skisserer en rekke underspørsmål som vil brukes til å sammenligne de to kommisjonenes tilnærminger, og planlegger intervjuer med sentrale aktører.
- Jeg er født i Brasil, og min mor og hennes familie tilhører urbefolkningen fra Manaus i Amazonas. Gjennom min oppvekst har jeg vært kjent med de utfordringene som urfolk står ovenfor i Brasil. Gjennom emnet SAMPOL203: Comparative Arctic Indigenous Governance fikk jeg kunnskap om urbefolkningen i Norge og i Arktis, noe jeg kunne relatere til situasjonen i Brasil. På masternivå fikk jeg en interesse for ulikhetstematikk gjennom SAMPOL388: Understanding inequality in (democratic politics). Kombinasjonen motiverte meg til å forske på urfolk med et fokus på Norge. Stipendet betyr at jeg kan reise og delta på konferanser, og gjennomføre intervjuer med relevante politiske aktører, sier Samila Melo.
Instituttet gratulerer med stipendene og ønsker lykke til med masterprosjektene!