Vil bygge et nytt forskningsfelt

Prosjektet, som fullt ut kalles «Contested frontiers: Understanding the metapolitics of settler-state peripheries (CONFRONT),» startet 1. mai 2024. Det er finansiert av et ERC Starting Grant.

CONFRONT-prosjektet har som mål å utvikle en teori om konstitusjonell politikk i grenseområder. Og det vil fokusere er på områder som Finnmark i Norge, de arktiske territoriene i Canada, tropene i Australia og oversjøiske øyer i USA, Frankrike, Danmark og så videre.

– Jeg kaller disse stedene «contested frontiers» (omstridte grenser), fordi der søker urfolk (samer, inuitt, stillehavsøyboere osv.) å hevde eller gjenopprette politisk autoritet, sier Aaron Spitzer, førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk og leder for prosjektet.

Disse grensene blir stadig mer revet mellom «oss» og «dem», «deres» og «våre». De er gjenstand for maktkamper mellom nybyggere, som har fått sitt handlingsrom begrenset, og urfolksgrupper som krever flere rettigheter. Prosjektet søker å utforske og forstå disse grensene og de politiske og konstitusjonelle konfliktene som de fører med seg.

Hvorfor er det viktig å studere/utforske dette?

– Det er selvfølgelig viktig for folk som bor på disse stedene. Deres politiske fremtid står på spill. Vil Guam eller Ny-Caledonia eller Grønland bli uavhengige land styrt av lokale urfolks flertall? Eller vil de forbli kolonier? Eier samene landene i indre Finnmark (som nå vurderes av Høyesterett i Norge)? Kan jeg, som en amerikansk statsborger, flytte til, stemme eller stille til valg i Amerikansk Samoa eller Marianene, eller er disse rettighetene forbeholdt urfolksøyboere?, svarer Spitzer, og fortsetter:

– Men disse spørsmålene er også viktige for å forstå moderne liberale demokratier mer generelt. Hvordan takler liberale demokratier – som hevder å ha «nøytrale» prinsipper om universalisme og egalitarisme – krav fra urfolk om gruppedifferensiert status? Hvordan navigerer vi sammenstøtene mellom de vi anser som folket som helhet og de som anser seg selv som «de andre»? Hvordan klargjør vi grensen mellom det «innlandske» og det «utenlandske», «våre» og «deres», «oss» og «dem»?

Hva er målet ditt med prosjektet?

– Fordi sammenstøtene jeg studerer forekommer på «geografiske ytterkanter», blir de ofte oversett av statsvitere. Og når de får oppmerksomhet, blir de undersøkt i nasjonalt isolert: Amerikanske forskere ser på amerikanske øyer, norske forskere studerer Finnmark, og så videre. Så mitt mål er delvis å kaste lys over disse konfliktene individuelt, samt å utforske deres fellesnevnere kollektivt.

– Men først og fremst håper jeg å utvikle verktøy (intellektuelle, juridiske) for å løse disse sammenstøtene. Akkurat nå er akademiske og juridiske forskere godt utstyrt til å håndtere konflikter som er rent innenlandske, som skjer blant «oss». Og vi har ganske gode ressurser for å navigere konflikter mellom det innenlandske «oss» og det utenlandske «dem» – for eksempel mellom Norge og Sverige. Det vi mangler, og stadig trenger mer av, er måter å løse sammenstøt om hva man kan kalle konstitusjonelt dilemmaer, over hvem som er innenlands versus utenlands i utgangspunktet.

Hva er planen fremover?

– Prosjektet startet 1. mai og løper de neste fem årene. Akkurat nå er jeg i prosessen med å ansette hjelp – en postdoktor og to PhD-studenter, samt noen forskningsassistenter på MA-nivå, som forhåpentligvis vil bringe ferdigheter jeg mangler, innen normativ politisk teori, konstitusjonell rett og sammenliknende politikk. Målet er å ha teamet på plass til høsten og å ha en oppstartskonferanse i Bergen tidlig i 2025, som bringer inn forskere med beslektede interesser – eksperter på USAs «Indian Law», spesialister innen politisk teoris demokratiske grenseproblem, osv. Deretter begynner vi datainnsamling, komparativ analyse, og normativ og konstitusjonell teorisering. Jeg vil i hovedsak dele min tid mellom Bergen og «feltet», mest i den kanadiske Arktis. Ved slutten av alt dette håper vi å ha etablert et nytt felt, som bringer disse uklare, særegne dilemmaene i fokus og gir praktiske løsninger.

Hvordan er det å endelig ha startet?

– Hahaha! Skummelt og fantastisk. Det er som å forberede seg på å stige ned i et stort uutforsket hulesystem for første gang, intellektuell huleutforskning. Du har en hodelykt, og noen grunnleggende tau og verktøy, og litt grunnleggende erfaring. Og så tar du et dypt åndedrag og går under jorden, forberedt på å føle deg frem i mørket, forhåpentligvis med ferdigheter til å løse eventuelle utfordringer som oppstår, og takknemlig for muligheten til å prøve å kartlegge et sted som er fascinerende og fullstendig ukjent.