Masterstudent med publikasjon i samarbeid med estisk tenketank

I forbindelse med en publikasjon Sundquist nylig har fått publisert i samarbeid med International Centre for Defence and Security (ICDS) har vi gjennomført et større intervju med Sundquist om masterprosjektet hennes, livet som Sampol-student og mye mer.

Les publikasjonen til Sundquist her.

Det faglige miljøet ute på Sjøkrigsskolen [er] utrolig sterkt. Det er saker og begrep jeg hører der som jeg kun har hørt fra erfarne folk på ICDS. Jeg tror vi skal få sove godt langs kyst-Norge uten å være redd for at noen ikke verner om oss.

Sara Matea Sundquist

Du skriver om at den norske regjeringen har mislyktes i å kommunisere trusselen fra Russland til befolkningen - kan du utdype dette?

Her går det et skille mellom militær trussel og sivil trussel. Den militære situasjonsbeskrivelsen av hva og hvem som kan true Norge fremstår nok klar for de aller fleste. Derimot er det flere lag av trusler man nødvendigvis ikke tenker over. Sivilbefolkning kan være attraktive mål for fremmedstatlig påvirkning, og det finnes ingen beredskapsplan for å ruste den alminnelige borger mot desinformasjon. Bare i høst har jeg hørt flere sympatierklæringer for Putin, og det fra helt vanlige og greie nordmenn her i Bergen. Det er ikke en god utvikling. 

Svalbard er et evig aktuelt eksempel på bevisst utøvelse av politisk diskresjon. Norske myndigheter har en etablert tradisjon for ikke å kommentere situasjoner og juridiske posisjoner rundt Svalbard. Da er det lettere for russiske aktører å spre budskap om norske brudd på Svalbardtraktaten, øvrig konflikt og russofobi mange kan oppfatte som troverdig. Dette kan skade Norges omdømme og suverenitet – både internasjonalt og i egen befolkning. Det beste botemiddelet mot desinformasjon er informasjon. 

Hvordan kom du frem til konklusjonene i artikkelen din?

Analysenotatet er et resultat av utrolig mye lesing, læring og prating om Svalbard. Øygruppen har utviklet seg til et enormt juridisk kompleks som ikke har noen tilsvarende motpart andre steder i verden. Norsk suverenitet på Svalbard avhenger av at Svalbardtraktaten av 1920 etterleves. Hvis man slenger på et NATO-medlemskap, Havretten og EU-regelverk er det klart det blir et mylder av internasjonale avtaler og rett å forholde seg til.

Dette prosjektet jobbet jeg heller ikke med alene og på måfå, men fikk temaet av International Centre for Defence and Security (ICDS) som oppdragsgiver. Mesteparten av kildematerialet og nyhetsdekningen av Svalbard er skrevet av nordmenn og gjerne på norsk, og ICDS ønsket å få en sammenstilling på engelsk.

Kildene som viste til norske myndigheters syn var såpass tydelige på at her har Norge full kontroll med alle retter på sin side. For min veileder og andre ikke-norske som jeg snakket med underveis i prosjektet fremsto situasjonen på Svalbard ikke fullt så avklart. Dette var nok observasjonen som pirret nysgjerrigheten min mest. 

Hvilken respons har du fått på publikasjonen?

Analysen har kun vært ute i noen dager nå, så det er hovedsakelig de jeg treffer til daglig som har gitt de konkrete tilbakemeldingene. Mine medstudenter er veldig glade på mine vegne, som jo er megatrivelig – og så har jeg blitt lovet å få noen siteringer på masteroppgavene deres, virkelig generøst!

Du skriver jo på en masteroppgave, og det er vanligere å publisere noe etter den er levert. Så hva er historien bak denne publikasjonen? Hvorfor har du skrevet den, og hvorfor akkurat nå?

Selv om analysen ble publisert først nå på tampen av året, så har hovedbolken av arbeidet med den foregått i sommermånedene. Svalbard er et relativt tidløst tema, så det var bare for meg å gå og vente på at ICDS skulle gjøre seg ferdig med alle de store valgene i høst; de hadde f.eks. gode analyser av valget i Georgia. I mellomtiden har arbeidet med selve masterprosjektet fått gå relativt uberørt her i Bergen.

Da jeg satt på lesesal på instituttet en kjip novemberdag i eksamensperioden i fjor begynte jeg å fantasere om sommeren og hva jeg kunne sysle med når den til slutt skulle komme. Etter å ha vært praktikant på ambassaden i Estland for noen år siden kjenner jeg det offentlige miljøet i Tallinn godt nok til å ha hørt om ICDS, så da sendte jeg dem rett og slett bare en mail og spurte om de var interessert i å være vertskap for en sommerpraktikant. Jeg er utrolig glad i Estland, og var så heldig å få en solid bysommer i Tallinn.

Det estiske samfunnet har et annerledes og unyansert forhold til Russland, og har i tillegg et forskningsmiljø som er utrolig god på det digitale domenet med cybersikkerhet, sammensatte trusler og hybrid krigføring. Dette er tema som er relativt nye for meg, men som jeg altså endte opp med å ville behandle i masteroppgaven jeg skriver på nå. Hos ICDS har jeg oppnådd et godt nettverk av internasjonale samfunnsforskere, som nok vil gagne meg stort med det videre arbeidet her på sampol. 

Sammenligner Norge og Estland

Kan du fortelle om hva masteroppgaven din handler om og hvorfor du valgte akkurat dette temaet?

Jeg undersøker hvordan russiske aktører bruker ulike virkemidler for å påvirke og destabilisere mindre lokalsamfunn i grenseområdene til Russland. Jeg tenker å gjennomføre en komparativ analyse av estiske Ida-Virumaa og Øst-Finnmark her i Norge. Det interessante med prosjektet blir å se hvordan fremmede stater kan tilpasse sine virkemidler og påvirkningskampanjer etter den lokalpolitiske konteksten i det samfunnet de ønsker å påvirke. I den estiske konteksten har språk og minner fra tiden under sovjetisk okkupasjon blitt til sikkerhetspolitikk, mens Barentssamarbeidet og minnediplomati er en særegen greie i Øst-Finnmark. Dette er en region som ligger meg nær, og så har jeg område- og språkkunnskaper i russisk i bunn.

Hvordan kom du frem til at du ville forske på dette?

Jeg synes grensekryssende samarbeid, regionalisering og identitet er spennende tematikk. Finnmark har alltid vært multietnisk og nasjonsbyggingen kom mye senere og hardere for store deler av befolkningen sammenlignet med det øvrige Norge. Det virker da logisk at tradisjoner for kontakt og nærhet med russere på andre siden av grensen har skapt et annerledes miljø. Da blir det også interessant å kartlegge hvordan dette særpreget kan bli utnyttet. Siden jeg fra før hadde kjennskap til den estiske casen, der mye forskning på ekstern påvirkning av sivilbefolkningen allerede har blitt gjort, virket det logisk å bake dette inn i prosjektet.

Hva har overrasket deg mest i arbeidet med dette temaet?

Jeg har gitt meg selv en enorm utfordring! Å få startet med masterprosjektet er jo i seg selv en flaskehals for de aller fleste vil jeg tro, og alle møter nok veggen en rekke ganger. Innen det hybride domenet har jeg lært at det er så enormt mange måter å beskrive og definere ulike former for hybrid krigføring. Dette foregår jo også i gråsonen og i det skjulte, så det er nok mye man ikke vet eller finner offentlig tilgjengelig. Å undersøke hvordan og om en grensebefolkning faktisk blir påvirket er også en enorm oppgave å få operasjonalisert. Jeg tror det å få kokt ned og formulert hva det faktisk er man ønsker å undersøke kan være noe de aller fleste vil slite med i den innledende tiden av masterprosjektet, egentlig.

Mye tettere miljø – både faglig og sosialt.

Hva fikk deg til å velge Bergen og Sampol etter studiene i Oslo?

Jeg hadde fire veldig fine år på Blindern med bachelorstudier i statsvitenskap og russisk språk. Underveis merket jeg en enorm kontrast mellom de ulike fakultetene: der jeg opplevde å ha nær kontakt og oppfølging med professorene i Russlandsetasjen, ble man som statsvitenskapstudent en liten usynlig del av en stor masse. Der UiO tar inn 110 studenter på master i statsvitenskap per kull er vi 31 på sampol. Det sier seg selv at det blir et mye tettere miljø – både faglig og sosialt.

Etter bachelorstudiene følte jeg meg ferdig med Oslo og ville til en mindre men fortsatt stor by der man har råd til å bo større, gjøre og leve mer. Jeg har alltid vært veldig glad i kulturlivet her i Bergen og har bare hørt godt om sampol, så da ble det et enkelt valg. Jeg har aldri angret så mye som et sekund.

Hvordan har overgangen fra Oslo til Bergen vært faglig sett?

Jeg tror det å ha sampol306 første semester på masterprogrammet har gjort mye for å lette på overgangen, for da blir man som fersk sampolstudent introdusert for mange av de vitenskapelige ansatte og tema de arbeider med her på instituttet. Fra Blindern hadde jeg med faglige interesser som fint passet inn på sampol, mens akkurat den Russlandsbiten har vært noe jeg har puslet med på egenhånd og fått frisket opp hos ICDS i sommer.

Jeg opplever også at instituttet investerer mye i metodefag og forskningsdesign, som jo er relevant for alle uansett faglige interesser. De vitenskapelig ansatte holder et ekstremt høyt nivå, og det er motiverende for studentene særlig når vi er i små grupper og får god oppfølging. Da går den prosessen i å spille hverandre gode mer av seg selv.

Hvordan opplever du forskjellene mellom studiemiljøene?

Jeg har vært heldig og hatt gode opplevelser med tette sosiale bånd både på Blindern og her på instituttet. Den store forskjellen der går nok på at jeg på Blindern har måttet jobbe mer aktivt og være engasjert i studentorganisasjoner, fordi det er så mange studenter på bacheloremnene. Når masterstudentene på sampol har en egen etasje der alle kan få faste leseplasser kommer det sosiale nettverket og hverdagsrutinene automatisk. Å vite at felles lunsjpause avvikles hver dag kl. 12 gir et fast sosialt holdepunkt i hverdagen – og så er vi gode på å gå ut sammen på fritiden óg.

Krig, sikkerhet og forsvarspolitikk

Kan du fortelle om arbeidet ditt som praktikant ved ICDS?

Jeg hadde en veldig fleksibel arbeidshverdag på ICDS, der jeg kom når enn på døgnet som ga mest mening for meg. Det var nok også avhengig av at veilederen min var et B-menneske selv og at jeg arbeidet der i fellesferien, som jo er rolig i hele Europa. Jeg arbeidet stort sett med Svalbardanalysen, og litt med masterprosjektet. Ellers fikk jeg mindre oppdrag her og der, som å ta notater under panelsamtaler og å ta imot gjester. I sommer lærte jeg at det tydeligvis er veldig vanlig at amerikanske toppolitikere reiser til Europa på studietur og for å få briefinger. Da må forskningsledere pent ta pause fra ferien sin og reise inn til byen for å ta dem imot.

Hvordan har denne erfaringen påvirket forskningsinteressene dine?

Jeg arbeidet i et miljø som nesten utelukkende forsker på krig, sikkerhet og forsvarspolitikk. Dette er tema som ligger nærme masterprosjektet mitt, men som jeg ikke hadde særlig mye forkunnskaper om fra før. Veilederen min på ICDS pensjonerte seg kort tid etter at jeg var tilbake igjen i Bergen. Han hadde lang fartstid som diplomat og senere samfunnsforsker på ICDS. De erfaringene den generasjonen av estere har med utdannelse og tidlig arbeidserfaring under sovjetisk okkupasjon virker fjern for oss unge, men det har vært realiteten for flere millioner vest- og sentraleuropeere. De perspektiver og forskningsbudskap som kommer frem i den typen arbeidsmiljø er naturlig nok preget av det postsovjetiske traumet man i dag trekker paralleller til Putins Russland. Jeg er nok veldig preget av dét blikket, men jeg er fortsatt glad i å sysle med russlandsstudiene óg. 

Stipend og leseplass ved Sjøkrigsskolen

Hvordan kom muligheten med Sjøkrigsskolen?

Det er først i år Sjøkrigsskolen har åpnet for stipend og leseplass til studenter som skriver masteroppgave med det de mener er interessant og relevant tematikk. Jeg ble gjort klar over tilbudet under et urelatert møte med instituttlederen tidligere i vår og tenkte at dette hørtes ut som noe for meg. Jeg synes skjæringspunktet mellom militær og sivil sektor er interessant, og sånn sett komplimenterer Sampol og Sjøkrigsskolen hverandre. I våres holdt jeg av to uker til å skrive en idéskisse til masteroppgaven og søknad til Sjøkrigsskolen, og fikk napp!

Hvordan fungerer dette arbeidet i samsvar masterstudiene dine?

Jeg har masterveileder som i det daglige sitter ute på Sjøkrigsskolen, så da reiser jeg ut dit på veiledningsmøter. Ellers er det en del sikkerhetsrutiner man må gjennom for å kunne bevege seg fritt rundt inne på Sjøkrigsskolen. Nå kan jeg komme og gå som jeg vil, og forsøker å ha én arbeidsdag der i uka. De har et fantastisk bibliotek med mye relevant litteratur. De vitenskapelige ansatte er utrolig dyktige og kommer med innspill som gir meg mye inspirasjon og frisk drive til å skrive. Jeg tror ikke det ville ha gått meg like godt å være uten det tilbudet, så jeg er veldig glad for at Sjøkrigsskolen så potensialet i ideen min.

Hvilke perspektiver har dette gitt deg på sikkerhetspolitikk i praksis?

Det er vanvittig mange kadetter, studenter, vitenskapelig ansatte og øvrig forsvarspersonell som oppholder seg ute på Sjøkrigsskolen. Jeg har aldri vært i førstegangstjeneste selv, så det største inntrykket jeg sitter igjen med er hvor tillitsbasert Forsvaret må være. Og så er det faglige miljøet ute på Sjøkrigsskolen utrolig sterkt. Det er saker og begrep jeg hører der som jeg kun har hørt fra erfarne folk på ICDS. Jeg tror vi skal få sove godt langs kyst-Norge uten å være redd for at noen ikke verner om oss.

Blir i Bergen

Hvordan ser du for deg at din forskning kan bidra til forståelsen av norsk sikkerhetspolitikk?

Sikkerhet og tolkinger av trusselbilder er dynamisk av natur. Virkemidlene til stater som ønsker å påvirke den nasjonale diskursen og tilliten i demokratiske samfunn utvikler og endrer seg alltid. Min hovedhypotese er at russiske aktører bruker tid og ressurser på å kartlegge lokalpolitiske diskurser og skillelinjer, og at de kan bruke ulike virkemidler mot ulike samfunn helt bevisst for å oppnå destabiliserende mål. Forhåpentligvis får jeg ut et analytisk rammeverk som kan illustrere dette på en tilgjengelig og logisk måte.

Framveksten av konspirasjonsteorietiske fora og miljø, økt polarisering og generelt økt aksept for ytterliggående holdninger kan være tegn på hva vi har mer av i vente. Dette er tendenser som gagner autoritære regimer som Russland på bekostning av demokratiske tillitsbaserte samfunn. Jeg tror ingen egentlig ønsker det, uansett hvor åpen man kan være for alternative verdenssyn.

Hvilke karriereplaner har du etter mastergraden?

Nå i høst har jeg hatt mye annet å tenke på, så jobbsøking kommer nok for fullt etter nyttår. I løpet av studiene har jeg hatt praksis både i utenrikstjeneste og på et forskningsinstitutt, som jeg er veldig glad og takknemlig for! Jeg tror arbeidsplasser som ICDS og Sjøkrigsskolen nok ligger nærmest mine kompetansefelt og ambisjoner. Fylkeskommunen og kommunen tror jeg også at er helt kurante arbeidsplasser. Det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg vil bli boende her i Bergen.