Private sikkerhetsselskaper - en ny politisk aktør?

Private sikkerhetsselskaper er kommersielle aktører som selger militære og sikkerhetsmessige tjenester.  Slike selskaper har fått en større rolle i konfliktområder og opererer til dels parallelt med militære styrker under statlig kontroll og kommando.  På kundelisten står det ikke bare stater, men også næringsliv, ambassader og andre aktører med virksomhet i konfliktområder.   Gjennom økende samarbeid med det statlige apparatet har private selskaper med kunnskap og kompetanse om sikkerhetsspørsmål blitt mer akseptert og har fått en viktig rolle.  Det finnes eksempler på at private sikkerhetsselskaper har hatt som oppdrag å trene hærstyrker.  Åse Gilje Østensen fremhever dette som et eksempel på den store innflytelsen slike selskaper har.

Selskapene som tilbyr sikkerhetstjenester opererer i et lukrativt marked med stor etterspørsel.  En sentral problemstilling, i følge Åse Gilje Østensen, er at disse selskapene ofte opererer i en gråsone som ikke er regulert i konvensjoner for militær aktivitet og krigshandlinger mellom stater.  I konfliktområder hvor private sikkerhetsselskaper benyttes er ofte rettsvesenet svakt og uten muligheter til å straffeforfølge maktmisbruk disse selskapene kan være involvert i. 

Norge har ført en restriktiv politikk mot denne bransjen, men har likevel akseptert bruk av væpnede vakter om bord i skip og bruk av private sikkerhetstjenester i FN-operasjoner.  Norge bruker blant annet slike selskaper til å sikre sin ambassade i Kabul, påpeker Åse Gilje Østensen.

Åse Gilje Østensen hevder at private sikkerhets- og militære selskap føres inn i posisjoner som involverer beslutningsprosesser av politisk art.  I følge Åse Gilje Østensen er den økende bruken av private sikkerhetstjenester problematisk på grunn av lite innsyn i slike selskapers aktiviteter og hvilke politiske interesser disse selskapene har, påpeker Åse Gilje Østensen.