Dommernes samfunnssyn påvirker Høyesteretts stemmegivning
Høyesterettdommere utnevnt av sosialdemokratiske regjeringer har større tilbøyelighet til å stemme for den statlige parten, skriver Jon Kåre Skiple og Gunnar Grendstad i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Hovedinnhold
Samfunnssyn påvirker saksutfall
Høyesterett lyste nylig ut to nye dommerstillinger, og valget av dommere blir spesielt viktig fordi dommernes samfunnssyn påvirker utfallet av sakene de behandler, skriver vitenskapelig assistent Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk i et innlegg i Dagens Næringsliv.
De to forskerne har studert dommernes avgjørelser i Høyesterett siden 1945, blant annet alle plenumsavgjørelser med dissens etter krigen der dommerne må tolke de viktigste grunnlovsparagrafene. Skiple og Grendstad finner at dommere utnevnt av sosialdemokratiske regjeringer har større tilbøyelighet til å votere for den statlige partens syn om tilbakevirkende lover og mindre kompensasjon. Mønsteret er det samme i økonomiske saker.
Men når Skiple og Grendstad ser på grunnlovssaker fra 1970 og utover, finner de imidlertid at regjeringseffekten er borte, og at dommere med advokatpraksis voterer tydeligere mot staten og for den private parten.
Viktig funn
Skiple og Grendstad fremhever at Høyesterett har en betydelig samfunnsmakt, og at det derfor er viktig å kjenne til hvilke faktorer som påvirker dens stemmegivning.
Meddommernes stemmegivning og forhold ved den enkelte sak er også faktorer som påvirker hvordan dommere i Høyesterett stemmer. Men det er et særlig viktig funn at dommernes samfunnssyn virker inn, siden både det offentlige og det private er part i mange saker, skriver Skiple og Grendstad.
