Kven har høyrt om EU-tenkjetankar?
Marybel Perez presenterer doktorgradsavhandlinga si ved Universitetet i Bergen den 2. desember 2014. Tittelen på avhandlinga er «The European Union’s Socialising Institutions. The Role of EU Think Tanks in EU Policymaking».
Hovedinnhold
Sammendrag av avhandlinga
Folk har stort sett høyrt om tenketankar som Civita i Noreg, eller Brookings Institute i USA. Men kven har høyrt om Bruegel, eller Friends of Europe? EU-tenkjetankar er jamt over ikkje godt kjende, og det er få som veit særleg mykje om kva dei jobbar med. Årsaka til dette er at dei ikkje har høve til å ta del i politikkutvikling, og at dei slit med å oppnå kontakt med europeiske borgarar.
Forskinga til Perez syner at EU-tenkjetankar slit med å oppnå kontakt med europeiske borgarar fordi EU-institusjonane søkjer seg til organisasjonar med andre kjennemerker enn dei ein finn hos tenkjetankar. EU-institusjonar søkjer seg til organisasjonar som representerer særinteressene til visse politikkutøvarar, også borgarar, og som kan gje desse institusjonane informasjon om haldningane som rår innanfor breie sektorarar i Europa. Når organisasjonane ikkje har desse kjennemerka, er det vanskeleg for dei å vise EU-institusjonane at dei er relevante, og dimed blir det vanskeleg for dei å ta del i politikkutforminga. EU-tenkjetankane representerer ikkje særinteresser og har avgrensa tilgang til ressursar, og dimed dårleg høve til å omtale haldningar innanfor breie sektorarar i Europa.
Trass desse vanskane finn Perez at EU-tenkjetankane speler ei rolle i politikkutviklinga i EU. EU-institusjonane og andre politiske aktørar treng tenkjetankar. For å hevde legitimitet lyt desse institusjonane vise at dei prøvar å høyre så mange røyster som muleg. Samstundes prøvar dei aktørane som slit med å ta del i den offisielle politikkutviklinga forskjellige strategiar for å få meininga si høyrd i EU-institusjonane. Det er her EU-tenkjetankane speler rolla si som mellommenn. EU-tenkjetankar kan bli aktørar som koplar EU-institusjonane og diverse politiske aktørar saman.
Dette har viktige konsekvensar for EU-tenkjetankar. Å bygge gode nettverk er ikkje nok for å bli ein vellykka EU-tenkjetank. For å halde på rolla som mellommann er tenkjetankane avhengige av gode evner til å sameine informasjon, ei høg grad av openheit og innsyn samt å utvikle eit mangfaldig nettverk for å unngå reproduksjon av gamle tankar.
Opponentar
1. opponent: Donald Abelson, Professor, Western University , Department of Political Science
2. opponent: Dr. Stella Ladi, Senior lecturer in Public Management , Queen Mary University of London
Komiteens tredje medlem er professor Kristin Strømsnes, Insitutt for sammenliknende politikk, UiB.
Disputasen ledes av settedekan professor Ståle Knudsen.
Personalia
Perez er førelesar på ESSCA École de Management i Angers, Frankrike og TNS Parsons i Paris. Ho var doktorgradsstipendiat i det sjette rammeverksprosjektet Eurosphere ved Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen. Merittane hennar omfattar elles fleire universitet i land som Spania, Noreg, England og Frankrike.