5-D-studien

Vi blir stadig eldre. Det er positivt, men medfører også sammensatte sykdommer og flere med demens. Noen personer med demens opplever smerte og belastende symptomer i livets slutt, men kan ikke formidle det på en tydelig måte. Samtidig er god munnhelse også viktig i denne perioden, for ikke å gi ytterligere helseproblemer. 

Når vi dør, avtar vår fysiske, mentale og sosiale evner gradvis. Men i dag finnes det ingen pålitelige metoder som kan forutsi at en person med demens nærmer seg døden, til tross for at denne teknologien er tilgjengelig. Nesten 40 prosent av personer med demens dør uventet.

Vi ønsker å forbedre livets avslutning for personer med demens

Vi ønsker å utvikle metoder og verktøy som kan gi en mer presis forståelse av smerte og symptomer ved livets slutt. Vi vil benytte moderne sensorteknologi til å overvåke pasientenes smerte og symptomer, adferdsmessige endringer/psykologiske symptomer og endringer i talemønster. Målet er å bedre kunne forutsti når pasientene har nådd "point of no return" ved hjelp av avanserte datasett. 

Målene er å:

• kunne tyde når pasienten trenger hvilken type pleie
• kunne gi riktig smertebehandling og lindring
• unngå unødig medisinering
• unngå stress for pasienten ved unødig innleggelse på sykehus og akuttmottak
• gjenkjenne når døden nærmer seg, så pasienten ikke er alene
• kunne bruke resultatene også ved andre sykdommer
   

Praktisk gjennomføring

I studien bruker vi tradisjonelle spørreskjema og nyere sensorteknologi til å undersøke smerte og symptomer hos personer med demens i livets slutt.

• Deltakerne skal være personer med demens som er over 65 år eller eldre og som bor på sykehjem.
• I samarbeid med pasientens primærkontakt og ved bruk av spørreskjema vil vi samle informasjon om f.eks. smerte, symptomer, aktiviteter eller søvn.
• En odontolog skal undersøke munnen, spytt samt plakk fra tennene.
• Sensorteknologi vil bli brukt regelmessig. Teknologien fanger opp puls, søvnmønster, bevegelser, aktivitet og pustemønster.

Alle data lagres anonymt på en sikker server ved Universitetet i Bergen. 

Ansvarlige for studien

Initiativtager for studien er Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen (UiB). SEFAS er også er en del av Neuro-SysMed, et senter for klinisk behandling av og forskning på nevrologiske sykdommer. SEFAS samarbeider også med Institutt for klinisk odontologi (UiB) og Haraldsplass Diakonale Sykehus i dette prosjektet. 

Studien er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC), Universitetet i Bergen og Helse Vest.

Les mer om prosjektet i denne artikkelen og i denne artikkelen.