Prosjektrådgiver i Bergen Kommune

Hvorfor valgte du å studere sosiologi ved UiB?

Jeg valgte å studere ved UIB fordi jeg allerede var etablert i Bergen. Jeg valgte sosiologi fordi jeg kort sagt alltid har lurt på alt og hadde litt vært innom filosofi fra før. Hodet mitt er alltid fullt av store og små spørsmål om samfunnet. Alt fra hvordan enkeltmennesker blir som de blir til hvorfor noen land er preget av krig og konflikt mens noen tilsynelatende har ro og orden. Hvordan kan jeg vært så uenig med venninnen min om religion når vi er tilsynelatende like? Hvorfor bruker vi papirlapper som valuta, hvem tenkte at det var en god idé og hvorfor? Sosiologi kan hjelpe en å ramme inn og rydde i spørsmålene. Det gir deg en innføring i en strategisk tankemåte man aktivt kan bruke som verktøy i både yrkeslivet og i privatlivet. 

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om noe som kalles for "personvernparadokset". Det er et sosiologisk bidrag til forståelsen av at de fleste oppgir at de er svært opptatt av personvern, men deler sensitiv informasjon over en lav sko. Det er et spørsmål om holdning versus handling, men også om maktforhold, økonomi, psykologi og frihet. Jeg presenterer et nytt perspektiv på et felt som tidligere har vært dominert av adferdsøkonomi og psykologi, med få kvalitative studier.

I oppgaven analyserer jeg strukturens underliggende virkning som kan forklare den oppslukende effekten teknologi har og jeg diskuterer selvutlevering som en rutinert og automatisk handling. Big data satt sammen med psykologiske virkningsmidler gir gode muligheter for usynlige kontrollmekanismer som gir enkeltmennesket en fordreid form for frihet langt fra nyliberalistiske intensjoner. Politisk ideologi har lagt til rette for ritualisert datadeling som utnytter individets søken etter gevinster i en mer global, men mindre fysisk verden. Essensen i gapet mellom holdning og handling er hvor teknologiens fordeler gnisser mot ulempene. I gapet finner man ikke en konflikt, men et kompromiss. Å dele data er en handling på bakgrunn av teknologiens omfattende strukturelle kontroll basert på asymmetriske maktforhold - og kan ikke ansees som en frivillig handling.

Hva jobber du med?

Jeg arbeider som prosjektrådgiver i Bergen kommune. Der har jeg blant annet ledet en konseptutredning av omsorgsboliger og leverte en stor rapport med sammenstilling av informasjon, analyse (statistikk og intervjuer) og forslag til nye modeller (utvikling, innovasjon). Jeg var også gruppeleder i FLYT, et prosjekt som har forbedret pasientforløpet ved Bergen legevakt, samt effektivisert behandlingstiden på pasientene. Jeg driver også med internt utviklingsarbeid, innovasjonsarbeid, skriver artikler og lager illustrasjoner til dokumenter og ppt´er.

Var temaet på masteroppgaven du skrev relevant for din nåværende jobb (eller jobben du fikk rett etter studiet?

Temaet på masteroppgaven har nok i størst grad gitt meg intervjuer med teknologiselskaper som i større og større grad er interessert i samfunnsvitere. De fleste visste ikke helt hva de skulle bruke meg til enda, men det har åpnet en del dører. Temaet har også vist at jeg har interesse for teknologisk utvikling, samt teft for å analysere risiko og muligheter. Det er relevant for den jobben jeg har nå, og de jeg kommer til å søke i fremtiden.

Hadde du arbeid/frivillig arbeid/verv som var relevante i løpet av studietiden?

Jeg har alltid vært engasjert i mange forskjellige ting, og satt i flere styrer hele studieløpet (og sitter i fire styrer nå). Jeg har derimot ikke erfart at dette har hjulpet meg å komme på intervju. Det har for meg handlet mer om egen utvikling - det å sette seg i mange ulike situasjoner og ta med seg erfaring/kunnskap derfra.

Hva er det beste med jobben din, og hva er mest utfordrende?

Det beste er at jeg får lov å jobbe som sosiolog, å gjøre det jeg gjør best. Det er i utredninger og analyser jeg får stille alle spørsmålene mine og grave til jeg finner svar. Kunsten er å gjøre det forståelig og nyttig for arbeidsgiver. Det krever flere egenskaper enn nysgjerrighet, som struktur og godt språk. Det mest utfordrende er at utdannelsen besto av tung teori, og forbereder deg egentlig best på å ta en doktorgrad - ikke på prosjektledelse, møtestruktur, samarbeid, kursdeltakelse, evig mailkorrespondanse, bruk av teams og andre digitale verktøy. Utdannelsen er sånn sett litt snever og svært akademisk.

Hvordan kommer din utdanning i sosiologi til nytte i din nåværende jobb?

Jeg opplever at sosiologi kommer litt inn fra siden og stiller andre spørsmål enn det de andre yrkesgruppene stiller. Det åpner opp for gode diskusjoner og gode løsninger. Jeg føler meg respektert som sosiolog av arbeidsgiver, men kan også noen ganger bli misforstått eller ikke forstått av kollegaer eller utenforstående som har en annen faglig tilnærming. 

Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

Jeg gikk fra å skrive masteroppgaven alene i covid-isolasjon til å sitte i et åpent kontorlandskap. Så, for meg var jobben en arena for både sosial og faglig utvikling. Utenom det så skulle jeg ønske at UIB la mer til rette for at samfunnsvitenskapelige studier fikk en mer praktisk tilnærming til arbeidslivet. Jeg følte meg ofte som et utskudd som samfunnsnerd på karrieredager og ellers i jobbsøkerperioden. Det bør utvikles måter hvor både det offentlige og private næringslivet kan orientere seg blant studenter og hvor studenter kan orientere seg på markedet. Det er behov for mer konkret informasjon om hvor akkurat din kunnskap kan være nyttig, og potensielle arbeidsgivere trenger mer informasjon om hva du "egentlig" kan. Tittelen "sosiolog" er ikke like selvforklarende som andre yrkestitler. Samfunnsvitere bør også få muligheten til å skaffe seg studiepoeng i innovasjon og ledelse, og trendy verktøy i arbeidslivet, som "lean", "design thinking" etc. Det er det enormt fokus på og vil kunne gjøre samfunnsvitere mer konkurransedyktige.

Har du noen tips til studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Å rendyrke sosiologi er veldig kjekt helt til du blir spurt om du kan plotte noe inn i PowerBi, så spør litt rundt i de yrkesmiljøene som virker interessante om hvilke programmer eller verktøy som kan være lurt å lære seg på fritiden.