Stipendiat ved Sosiologisk Institutt

Hvorfor valgte du å studere sosiologi på UiB?

Jeg ble interessert i ulikhets- og klasseproblematikk under et utvekslingsopphold på UC Berkeley i 2012, og bestemte meg da for at jeg ville ta en master i sosiologi. UiB har interessante emner og gode veiledere knyttet til disse tematikkene, og derfor framstod Sosiologisk institutt som er riktig valg. 

Hva skrev du masteroppgave om?

I masteroppgaven min, ‘Den klassede kroppen’, utforsket jeg hvordan klasseforskjeller kommer til utrykk når det gjelder vårt aller næreste og tilsynelatende mest individuelle – kroppen. Jeg intervjuet ti fysisk aktive menn fra den kulturelle og økonomiske overklassen i Bergen om særlig tre aspekter: fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Jeg utforsket både hvordan de snakket om og forstod sine egen preferanser, men også hvordan de vurderte andres. Analysene i denne studien synliggjorde at informantene fra både den økonomiske og kulturelle overklassen felte tydelige dommer basert på fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Informantene tar avstand til de som er annerledes, både nedover i hierarkiet og det som skiller dem fra andre i toppen av hierarkiet. I tillegg fant jeg at visse kroppsfasonger, fysiske aktiviteter og kosthold kan resultere i ulike fordeler og goder – rett kropp, rett fysisk aktivitet og rett kosthold kan på den måten gi en form for fysisk kapital eller en bytteverdi. Dette kan videre påvirke konkrete utfall i forbindelse med ansettelsesprosesser.

Hva handler PhD-prosjektet ditt om og er det relatert til masteroppgaven din?

I masteroppgaven min ble jeg overrasket over hvor mye informantene sa de vektla kropp (som i jobbene jeg studerte ikke spilte noen eksplisitt rolle for utførelsen av arbeidsoppgavene) når de gjennomførte ansettelsesprosesser. Det var dette som vekket interessen min for å studere hvordan eliten ansetter, noe som er fokuset i doktorgradsprosjektet mitt. I PhD-prosjektet ‘How the Elite Hire’ er jeg observatør i ti ansettelsesprosesser i firmaer og institusjoner i Oslo som har mye makt på sine respektive felt. Jeg er med på interne firmamøter der de gjennomgår søkernes CV-er, selve jobbintervjuene, de umiddelbare reaksjonene og diskusjonene arbeidsgiverne har på møterommene eller i gangene etter intervjuer, og de offisielle firmamøtene der de avgjør hvem de skal tilby stilling og ikke – samt hvorfor. I tillegg gjør jeg intervjuer med 50 personer som er involvert i slike ansetter for å utforske hvordan de gjør vurderinger i ansettelser. Ut fra dette prøver jeg og forstå hvordan eliten vurderer og rangerer andre, hvordan disse vurderingene legitimeres, og hvorfor det er slik at det er større sannsynlighet for å oppnå en topp-posisjon i samfunnet dersom en kommer fra en høyere sosial bakgrunn. 

Hvordan ser en «vanlig arbeidsdag» ut som stipendiat?

Her ville du nok fått ulike svar ut fra hvilken stipendiat du spurte. For min del så er morgenen og formiddagen den delen av dagen jeg jobber best med tanke på konsentrasjon og analyse, og derfor går stort sett første halvdel av dagen med til å skrive på et paper, analysere data i NVivo eller jobbe ut ideer. Ideelt sett kommer jeg meg en tur ut i dagslys når denne bolken av dagen er ferdig. Siste halvdel av dagen er mer varierende ut fra hvilken del av semesteret vi befinner oss i: tidlig i semesteret er det gjerne undervisningsforberedelser, senere i semesteret er det i større grad sensurarbeid. I tillegg er det mange andre ting vi som stipendiater forholder oss til: alt fra workshops og konferanser til phd-kurs og pliktarbeid på instituttet – alt dette tar tid, og det er en kabal å få ting til å gå opp uten at det stjeler for mye av tiden til selve doktorgradsarbeidet. 

Hva gjorde du mellom levert master og du begynte på prosjektet ditt?

Jeg jobbet som koordinator for metodefaget MET102, som er et felles metodefag for Sosiologisk institutt, Institutt for sammenlignende politikk og Politikk og forvaltning. I tillegg var jeg ute i to mammapermisjoner i denne perioden. Begge deler var et godt avbrekk fra det å drive et individuelt forskningsprosjekt, og i tillegg gav det meg mulighet til å reflektere over hvilken retning jeg ønsket å gå videre i. Koordinatorrollen på MET102 var svært lærerik og satt meg også i kontakt med mange flinke folk på de to naboinstituttene våre. 

Hva gjorde at du ville ta PhD?

Det er i hovedsak to grunner til dette. Den første grunnen er personlig, og handler om at jeg syns det er svært givende og interessant å drive med forskning. Jeg har lyst på en karriere innenfor akademia, og da er dette et skritt i riktig retning. Den andre grunnen er at jeg syns fagfeltet mitt – klasse og ulikhet – er viktig. Det er ikke uvanlig å avfeie at klasse finnes i Norge i dag og mange nordmenn forstår Norge som et samfunn der de fleste befinner seg i midten. Likevel vet vi at klassede ulikheter i Norge har de siste tjue årene enten vært stabile eller økt – nyere forskning har til og med vist at den gjennomsnittlige inntekten for den øverste 1-prosenten i Norge har økt mer de siste ti årene enn i USA. Jeg vil være med på å bidra med forskning som synliggjør makt- og ulikhetsstrukturer i samfunnet vårt. 

Gjorde du noe ved siden av studiene (deltidsjobb, verv o.l.) som har vært relevant for deg senere i arbeidslivet?

Det er særlig tre verv og stillinger som har vært relevante senere i arbeidslivet: stillingen som kulturredaktør i Studvest gav meg et stort nettverk som jeg fremdeles nytter godt av i dag, og i tillegg gav det god trening i å intervju svært ulike mennesker. Stillingen som seminarleder (og senere koordinator) i MET102 gav nyttige metodeegenskaper og undervisningserfaring. Vervet som leder for vestlandsavdelingen til Norsk Sosiologforening gjorde at jeg ble kjent med svært mange dyktige og hyggelige sosiologer fra hele landet. 

Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

Denne opplevdes noe glidende siden jeg hele tiden har holdt meg innenfor akademia. Det har vært fint å kjenne på det å gradvis få mer ansvar. 

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Jeg ville tenkt over hvilke sosiologiske tematikker eller mer konkrete arbeidsmetoder som har engasjert deg mest under studiene, og utforsket jobbmuligheter ut fra dette. Eksempelvis: dersom tematikk knyttet til ulikhet har engasjert deg, så er dette gjerne en knagg å henge jobbmulighetene videre på. Dersom du har likt en spesifikk metode, eller kanskje det var de individuelle forskningsprosjektene som BA- og MA-oppgave du likte best, så er det gjerne verdt å sende inn en søknad til stipendiatstilling på Sosiologisk institutt.