Forskningsintegritet i Norge (RINO)
I dette prosjektet kartlegges utbredelsen av, holdninger til, og kunnskap om uredelige og diskutable forskningspraksiser i den norske UH- og instituttsektoren.
Hovedinnhold
Videre søkes innsikt i hvordan ulike institusjoner promoterer forskingsintegritet, og hvilke systemiske forhold som kan bidra til å styrke forskningsetisk kultur i institusjonene.
Bakgrunn
I 2017 trådte en ny forskningsetikklov i kraft i Norge. Her lovfestes blant annet forskningsinstitusjonene og forskernes ansvar for forskningsetikk.
Redelighetsutvalget for Universitetet i Bergen (RU UIB) og Redelighetsutvalget for Høgskolen på Vestlandet (RU HVL) har startet et samarbeid om sitt forebyggende mandat, som krever bygging av god forskningsetisk kultur ved begge institusjoner. Som grunnlag for dette arbeidet ønsker institusjonene mer kunnskap om dagens praksiser. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) ser på sin side behovet for en ny nasjonal undersøkelse som kunnskapsgrunnlag i det overordnete arbeidet for å fremme forskningsetikk. De tre institusjonene (UiB, HVL og FEK) samarbeider derfor om dette forskningsprosjektet.
Mål: kartlegge omfang, holdninger og systemiske forhold
Integritet i forskning anses gjerne som en del av forskningsetikken. I denne studien refererer begrepet til atferd knyttet til vitenskapelige prinsipper, verdier og normer som er avgjørende for utvikling av pålitelig vitenskapelig kunnskap.
Det å fremme integritet i forskning innebærer å etterfølge grunnleggende normer for god vitenskapelig praksis, slik de er nedfelt i nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer.
Brudd på de samme normene, omtales gjerne som vitenskapelig uredelighet. Alvorlig vitenskapelig uredelighet som forfalskning, fabrikkering og plagiering (FFP) har fått mye oppmerksomhet internasjonalt de senere årene, på grunn av enkelte grove tilfeller.
Samtidig viser flere internasjonale studier at grove brudd er sjeldne sammenlignet med såkalte diskutable forskningspraksiser (QRP). Diskutable forskningspraksiser omfatter for eksempel det å tildele medforfatterskap på feil premisser, å bruke data selektivt og å skjule interessekonflikter.
En internasjonal meta-analyse fra 2009 fant at to prosent av de spurte forskerne vedgikk å ha fabrikkert eller forfalsket i sin forskning (Fanelli, 2009), mens en tredjedel vedgikk å ha brukt diskutable forskningspraksiser. Andre studier viser samme tendens.
Internasjonalt er det bred enighet om at tvilsomme forskningspraksiser er et større problem enn grov uredelighet, fordi de forekommer langt oftere og representerer en gråsone i forskningsetisk kultur.
I dette prosjektet vil vi kartlegge utbredelsen av diskutable og uredelige forskningspraksiser i Norge, samt holdninger til og kunnskap om slike praksiser. Videre søker vi innsikt i systemiske forhold som kan bidra til å fremme god forskningsetisk kultur.
Studien har tre overordnete mål:
1. Å kartlegge omfanget av - og holdninger til - uredelighet (FFP) og diskutabel (QRP) forskning
2. Å få innsikt i forskeres kjennskap og holdninger til integritet i forskning
3. Å kartlegge mulige forhold som medvirker til uredelighet og foreslå faktorer som bidrar til å fremme integritet i forskning
Metode og utvalg
Prosjektet består av tre ulike komponenter:
- LitteraturgjennomgangGjennomgang av internasjonal litteratur om redelighet og integritet i forskning.
- Kvantitativ undersøkelse Spørreskjemaer vil bli distribuert til et stort utvalg ansatte ved universiteter, høgskoler og i instituttsektoren.
- Kvalitativ undersøkelseDen kvantitative undersøkelsen vil bli fulgt opp av kvalitative studier som primært vil bestå av intervjuer, fokusgrupper og analyse av relevante institusjonelle tiltak, opplæringsmateriell, regelverk og praksis.
Datamaterialet vil hentes fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter med ulik faglig profil og geografisk spredning.Undersøkelsene vil inkludere:
- Faglig ansatte
- Ledere
- Forskningsadministrative
- Medlemmer av redelighetsutvalg
For ytterligere informasjon, se prosjektbeskrivelsen (engelsk).
